663. Historien om Roar Roer
- I kveld skal jeg fortelle om Roar Roer, sa fru Fantasia og flyttet litt på klærne til M før hun satte seg på stolen ved siden av senga.
- Kjenner jeg ham?
- Det er ikke umulig, for han bor ikke langt herfra nede ved sjøen. Kan hende har du sett ham?
- Er det han som har en robåt?
- Ja, det stemmer.
- Da kan det nok hende jeg har sett ham ute på sjøen. Det er ikke mange som ror; de fleste har motor på båten.
- Roar vil ikke ha motor. Ja, for ikke mange årene siden hadde han ikke båt i det hele tatt. Så var det en dag han gikk tur i skogen at han fikk øye på en stor furu.
- Vil du som jeg, sa Roar Roer, til Furhild Furu, - så skal du bli robåt til neste år.
- Og slik ble det. Furhild ble sagd ned og kjørt til sagbruket hvor hun ble skåret opp slik at det ble akkurat nok til en robåt. Hele vinteren holdt Roar på i båthuset. Da våren endelig kom, ble hun tatt ut i sola, lagt opp ned og tjærebredd.
- Hva er tjærebredd for noe, spurte M.
- Det er å bli malt med tretjære. Tjære er veldig klissete og lukter ganske godt. Alle trebåter ble tjærebredd i ordentlig gamle dager.
- Roar Roer var veldig stolt da han satte den nye robåten sin på vannet for første gang. Han så seg om i tilfelle det var andre som så ham da han tok de første åretakene. Kan hende var det andre robåter ute siden det var den første fine sommerdagen? Sola skinte og det var blikk stille på vannet. Men nei. Ingen andre robåter var å se. Derimot var det andre båter som også hadde årer, men de så jo helt annerledes ut. De var tynne og lange og årene var festet på en helt annen måte.
- Går det an å ro i en slik båt, spurte Roar Roer. – Det er det rareste jeg har sett. Skal vi ro sammen en tur?
- Hun som satt i den smale båten nikket, og så rodde de ved siden av hverandre. Men da det kom noe store bølger, gikk det galt. Det var ingen problemer for Roar, men hun som satt i den smale båten, greide ikke å holde balansen og ramlet i vannet.
- Det var det jeg tenkte, sa Roar til hun som lå og plasket. - Det der kunne aldri gå bra. Det er nok en grunn til at skikkelige robåter ser ut som de gjør. Bare hold deg fast, så skal jeg ro deg inn til land.
- Da Roar kom til stranda, satte han seg ned i fjæra og beundret den nye båten sin. Like etter kom en gammel robåt forbi og la seg ved siden. Den hadde nok sett bedre dager, men så var den over hundre år gammel. Likevel fløt den på vannet som om den var ny.
- Hvordan kan det ha seg at du ser så godt ut, måtte Roar spørre.
- Jeg tjærebrer båten hver eneste vår før den kommer på vannet, sa Roffen Roer. Det samme har de gjort som eide båten før meg.
Ri, ro, rute, så var den historien ute.
Fru Fantasia tok på seg drømmekappen. Med tryllestaven drysset hun litt stjernestøv over sengen til M, og så var hun plutselig borte. Men kan hende kommer hun tilbake en annen kveld?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar