658. Historien om Må Målerlarve
- Grønt er skjønt, sa Må Målerlarve da jeg traff henne i dag.
Fru Fantasia satte seg ned på stolen ved siden av M som lå med dyna opp under haken.
- Hva slags larve er hun?
- Hun er en helt vanlig larve som holder til oppe i trærne og gjemmer seg i alt det grønne.
- Det spesielle med henne er at hun bare har føtter på for- og bakkroppen. Derfor kryper hun ikke som vanlige larver. Hun måler seg frem, centimeter for centimeter. Hvor mange skritt hun tar på meteren, vet jeg ikke, men det skulle ikke forundre meg om det er omtrent hundre.
- Da Må krøp ut av egget, var hun ganske liten, men måle kunne hun. De fleste andre larvene gjorde narr av henne i det skjulte. Hva er det med henne som gjør at hun ikke kan gå som en skikkelig larve, undret de seg over når de traff hverandre. Ikke spiser hun brennesle heller, sa Nelson Neslesommerfugl.
- Jeg bryr meg ikke om hva de andre prater om bak ryggen min. Jeg bare må måle! Jeg er meg, og jeg gjør hva jeg vil. Nå har jeg satt mål av meg til å krype til Dovrefjell. Det har jeg hørt skal være en bra plass. Akkurat hvor det er, vet jeg ikke, men jeg kan spørre om veien, må vite.
Dermed la hun av gårde på veien til Dovrefjell. Nistepakke tok hun ikke med, for hun visste det var mat å finne på veien.
- Hvilken vei skal jeg ta nå, sa hun til seg selv da hun kom til et veikryss. – Det er nok best jeg spør. Der har vi en liten fugl med rødt halstørkle. Jeg spør ham.
Det var Roger Rødstrupe som satt på bakken og vendte på bladene og håpet å finne en godbit til frokost.
- Er det den karen, spurte Må.
- Ja, det er da det, svarte Roger. – Hvem skulle det ellers være?
- Jeg tenkte du kunne være en annen enn den du er. Det er mange som er det.
- Ser jeg ut som jeg er en annen, spurte Roger.
- Ikke vet jeg, svarte Må. – Jeg vet jo ikke hvordan du så ut før og hvordan du vil se ut i morgen.
- Jeg er den jeg er, og jeg ser at du er en liten grønn larve. Akkurat en slik liten munnfull jeg leter etter. Nå tror jeg at jeg spiser deg.
- Nei, spis ikke meg, jeg er på vei til Dovrefjell, og det er noen som venter på meg der.
- Ja, så gå da, sa Roger. – Det er alltids noe annet å spise.
Dermed målte Må seg frem. Denne gangen passet hun på å holde seg unna veikryss hvor hun måtte spørre om veien. Av og til klatret hun opp i et høyt tre, spant ut en lang silketråd og lot seg blåse nordover med Sølvi Sønnavind. Rett som det var fikk hun følge med Eddie Edderkopp som var ute i samme ærend.
- Endelig fremme på Dovrefjell, sa hun til seg selv og så seg om. - Men det er jo andre som er her også?
Over alt kravlet det grønne målerlarver. Det var så mange av dem at de spiste opp nesten alt bjerkeløvet. Da skogen var spist slik at det ikke var et blad igjen, ble alle larvene enige om at det var tid for å trekke seg tilbake. Og det gjorde de. Etter noen uker var det så mange sommerfugler i lufta at det så ut som det snødde.
Kryp, krap, krute, så var den historien ute.
Fru Fantasia tok på seg drømmekappen. Med tryllestaven drysset hun litt stjernestøv over sengen til M, og så var hun plutselig borte. Men kan hende kommer hun tilbake en annen kveld?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar