651. Historien om Feodor Femøring
- Ting er ikke slik de var før, sa fru Fantasia og satte seg ved siden av M.
- Javel, sa M.
- Ja, det var ikke jeg som sa det. Det var Feodor Femøring som fortalte meg det.
- Han har jeg ikke sett før. Hvor er det blitt av ham, mon tro?
- Akkurat det samme undrer jeg meg på, sa feen.
- Jeg var jo så populær før, sa Feodor Femøring. - Jeg husker godt da det var femøres karameller å få kjøpt. Nå er det blitt slutt på det sammen med at vi femøringer forsvant. Men hvor ble det av oss alle sammen? Karamellene ble vel spist opp. Selv havnet jeg i en myntsamling, men alle de andre myntene? Og så vi som hadde så mye moro sammen!
- Da jeg hørte at det ville bli slutt på oss femøringer, bestemte jeg meg for å rømme. Jeg husker godt da jeg falt ut av pengepungen utenfor godteributikken. Heldigvis var det nedoverbakke, og jeg begynte å rulle. Ikke mange mynter var så flinke til å rulle som jeg. Det var en av fordelene ved å være en stor og tung femøring. Det varte ikke lenge før jeg kunne rulle både nedover, bortover og oppover. Trening gjør mester, har jeg hørt og jeg ble virkelig en mester til å rulle. Jeg skulle ønske det kunne vært verdensmesterskap i myntrulling, men av en eller annen grunn ble det aldri VM i rulling. Hvorfor har jeg ingen anelse om.
- På den annen side var det greit at jeg bare kunne rulle dit jeg ville uten å måtte tenke på å trene. Livet var en lek, husker jeg. Den første sommeren jeg var ute og rullet, besøkte jeg mange badestrender. Da var jeg ennå gyldig betalingsmiddel, og det fantes femøres karameller. Derfor passet jeg på å holde meg langt unna kiosker om jeg så slike. Jeg lærte til og med å svømme den første sommeren på rømmen. Jeg hadde aldri trodd at jeg skulle lære det, men sannelig gikk det fint. Det var bare å vippe på seg opp og ned i vannet, så kom jeg fremover.
- En dag la jeg meg til å hvile i sanden i strandkanten. Mens jeg lå der og sov og drømte, greide småbølgene og sanden å pusse meg blank og fin. Før var jeg ganske brun, sikkert fordi jeg hadde vært mye ute i sola. Da jeg la på svøm dagen etter, fikk Torstein Torsk øye på meg.
- Torstein Torsk, det var ham med skjegget, spurte M.
- Det stemmer, sa feen.
- Og Torstein fikk ikke bare øye på meg, sa Feodor. – Han åpnet det store gapet sitt og slukte meg. Og så jeg som hadde så mange fine turer jeg ikke hadde rullet! Hvor lenge jeg lå i torskemagen vet jeg ikke, for det var mørkt hele tiden og verken dag eller natt.
- Plutselig en dag tror jeg Torstein Torsk havnet på land. Han lå og gispet etter vann, og jeg ble gulpet opp.
- Nei, har du sett, sa Finn Fisker. – Har du sett en slik fin og blank femøring. Den er jo like fin som ny. Men femøres karameller er det slutt på for lenge siden, og det er ingen som vil ha femøringer i butikken lenger.
- Det var da jeg forstod at jeg nok hadde ligget i torskemagen i flere år. Og slik gikk det til at jeg havnet i myntsamlingen til Finn Fisker. Der har jeg det bra. Når jeg begynner å bli litt brun eller anløpet, tar Finn meg frem og pusser meg slik at jeg blir like fin og blank som da jeg var ny. Da er det ingen mynter som har det bedre enn jeg.
Mynt, mant, mute, så var den historien ute.
Fru Fantasia tok på seg drømmekappen. Med tryllestaven drysset hun litt stjernestøv over sengen til M, og så var hun plutselig borte. Men kan hende kommer hun tilbake en annen kveld?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar