655. Historien om Spang Spade
- I kveld skal vi hilse på Spang Spade, sa fru Fantasia og rettet litt på dyna før hun satte seg ved siden av M.
- Kan det være noe interessant, da? Han gjør vel ikke annet enn å grave.
- Det sier du fordi du knapt har gravd i jorda, sa feen. – Jeg tok ham forresten med inn slik at vi kan snakke med ham.
- Hei, sa Spang og bukket.
- Hei, svarte M. – Jeg tror vi har hilst på hverandre før.
- Det husker jeg godt. Vi to grov meitemark en gang for noen år siden.
- Det var artig, sa M.
- Det syntes jeg også. Hadde du bare visst hvor mye spennende vi i spadefamilien har funnet!
- Jeg har hørt bestefaren min fortelle om hva han og spader før ham fant, når de var ute og grov. Det var ikke grenser for hvor mye skatter de fant bare de grov på rett sted. Problemet den gangen var bare å finne hva som var rett sted. Nå har jeg det lettere, for rett som det er samarbeider jeg med Merete Metalldetektor. Ikke rart at bestefaren min ble sliten noen ganger. Jeg går bare rundt sammen med Merete og hun forteller meg hvor det er noe å finne. Noen ganger er det bare bruskorker, men jeg har funnet både sølv- og gullmynter. Noen av myntene har havnet på museum.
- Det jeg liker best, er når jeg finner noen gamle gravhauger.
- Det dumme med mange av gravhaugene, er at det nesten bestandig har vært noen der før og gravd. Likevel kan det hende at de har glemt noe. Det vet Artur Arkeolog noe om. Han har flere meter med bøker i bokhyllen om alt det som er gravd ut i Norge. Nesten bestandig har han og arkeologene før ham hatt med seg noen i spadefamilien.
- Hva er en arkeolog for noe rart, måtte M spørre.
- Vet du ikke det, sa Spang. – Det er en som leter etter gamle ting. Kan hende et vikingskip.
- Jeg har sett flere bilder fra utgravning av vikingskip og bestandig er det noen spader som er hovedpersonene i de bildene. Tobeiningene tror at det er de som er viktige, men hadde det ikke vært for oss spader, ville det ikke blitt noen utgravninger i det hele tatt.
- I gamle dager da tobeiningene skulle lage veier, var det bestandig oss spader som gjorde jobben. Da var det noe som noen kalte veivesenet. Hva slags vesen det var, vet jeg ikke helt. Egentlig var det visst ingen som visste hva det var for noe, men da ble det i hvert funnet opp mange forskjellige hvilestillinger på spade. Graving var tungt arbeid og de som holdt i spaden måtte ta pauser rett som det var. Klart de kunne lagt seg ned, men da hadde de kanskje sovnet. Derfor hvilte de på spaden på ulike vis.
- Den gangen for lenge siden var det veivoktere rundt omkring som passet på veiene. Ikke fordi de var redde for at veiene skulle gå sin vei, men rett som det var ble det små hull i veiene. Da var veivokterne på plass med spade og fylte igjen hullene før de ble alt for store. Det var tider for oss spader; da var en spade virkelig en spade. Nå for tiden er det annerledes. Når det skal graves et lite hull, roper tobeiningene på Gravrun Gravemaskin. Og så står alle sammen og ser på og gjør ingen ting mens Gravrun graver. Noen ganger lurer jeg virkelig på hvor dette skal ende når snart ingen orker å ta meg opp for å grave.
- Jammen er det ikke fint å ha ferie, da?
- Joda, men ikke hele tiden. Hvis jeg aldri gjør noe, får jeg liksom aldri ferie for å gjøre noe annet enn det jeg pleier.
- Nå tror jeg vi setter Spang Spade tilbake, sa feen. Dere kan jo snakke sammen i morgen. Nå er det sengetid.
Sping, spong, spute, så var den historien ute.
Fru Fantasia tok på seg drømmekappen. Med tryllestaven drysset hun litt stjernestøv over sengen til M, og så var hun plutselig borte. Men kan hende kommer hun tilbake en annen kveld?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar