662. Historien om Skrot Skraphandler
- Søren Søppelbil kjenner alle småveier rundt omkring der han kjører og henter søppel, sa fru Fantasia og satte seg på sengekanten ved siden av M.
- Jeg har hørt av Søren at han ikke liker å bli kalt for søppelbil lenger, sa M. - Han vil hete renovasjonsbil. Det synes han høres finere ut. Han har bestemt seg for at han bare tar med seg avfall nå for tiden.
- Jeg har også hørt at Søren er blitt mer kresen med årene. Før tok han med seg det meste hulter til bulter. Nå forlanger han at avfallet blir sortert. Mye av det han ikke vil ha, forlanger han at blir sendt til avfallstorget. Det som avfallstorget ikke vil ha, går til Skrot Skraphandler, og det er han jeg skal fortelle om i dag.
- Skrot sa at alt som er brukt, kan brukes minst en gang til. Derfor kjøper han aldri nye klær.
- Hvorfor skal jeg det, sa Skrot Skraphandler, - når det er så mye fint brukt tøy som bare blir kastet? Det eneste jeg kjøper nytt er underbukser og sokker. Ved siden av alt skrapet, har jeg et gjenbrukstorg like ved. Det er der jeg er førstemann når det kommer inn nye lass med ting som folk ikke vil ha lenger.
- Noen forteller meg at jeg ikke ser moderne ut i de gamle klærne mine, men jeg vet at det ikke varer lenge før det som var nytt for ti år siden, blir moderne igjen. Det er bare å vente.
- For ikke å snakke om alle bilene som kommer hit til meg. Mange av dem kan brukes på nytt bare de blir fikset litt på.
- Det er klart alle ser ikke like fine ut, men det meste kan fikses og ordnes. Mange biler blir mindre og mindre verdt ettersom årene går, men har det gått mange nok år, begynner prisene å stige igjen. Det er bestandig noen som vil ha gamle ting. Slik som jeg, for eksempel. Nye sokker er greit når det blir for mange hull i de gamle. Når noe er brukt før, vet jeg at det kan brukes, og det er alt jeg trenger å vite.
- Bare se på drømmekappen din, sa Skrot til meg. – Den har vært brukt mange ganger. Nå har du iallfall hatt den på deg i sekshundreogsekstito godnatthistorier, og den blir bare bedre og bedre, gjør den ikke.
- Jo, måtte jeg innrømme.
- Det samme gjelder tryllestaven din, sa Skrot. – Jeg vet ikke hvor mange tryllestaver jeg har fått inn som tryllekunstnere bare har kastet. Alle stavene er bedre enn de var før. Det er derfor jeg greier å fikse på det meste. Tryllekunstnere er som folk flest. De tror at alt blir bedre om de kjøper nytt.
- Bare ta alle bilene jeg har stående her. Folk setter dem igjen fordi de vil kjøpe noe de kaller miljøvennlige biler. Jeg bare bruker noen av de brukte tryllestavene, og så er de gamle bilene bedre enn nye. Det fine med å være skraphandler er at det bare blir mer og mer av det folk kaller for skrot og skrap.
- Her i går hørte jeg av Sofie Såpeboble at det til og med var noen som hadde satt fra seg brukte biler på Mons Måne. Svevende rundt Jorden skal det også være mye rart som svever rundt og ikke kan komme verken opp eller ned. Jeg har ikke prøvd det ennå, men jeg tror at noen av de gamle tryllestavene kan hjelpe meg med å samle sammen det som er umulig å få tak i. Men kanskje jeg kan låne tryllestaven din litt, spurte Skrot.
- Det går nok ikke, sa jeg. – Den trenger jeg når jeg kommer til M om kvelden. Jeg har ennå nesten trehundreogførti godnatthistorier igjen å fortelle.
- Men om ett års tid kan jeg kan hende få låne den? Da er du vel ferdig med de historiene?
- Vi får se, svarte jeg.
Tryll, trall, trute, så var den historien ute.
Fru Fantasia tok på seg drømmekappen. Med tryllestaven drysset hun litt stjernestøv over sengen til M, og så var hun plutselig borte. Men kan hende kommer hun tilbake en annen kveld?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar