649. Historien om Kjell Kjernebiter
- Ingen er en kjernekar slik som Kjell Kjernebiter. Han er en av de kjekkeste fuglene i skogen, sa fru Fantasia og glattet på dynetrekket før hun satte seg ned ved siden av M.
- Hvorfor heter han Kjernebiter? Er det fordi han er så kjekk og grei?
- Nei, det er fordi livretten hans er kjerner av ulike slag.
- Du kan bare se på nebbet hans. Det er som skapt til å knekke skallet på ulike slags frø. Jeg tror forresten han er ute i hagen nå. La oss gå ut og hilse på ham, men vi må liste oss ut. Han er litt engstelig av seg selv om han ser stor og kraftig ut. Hvis jeg drysser litt stjernestøv over ham når jeg har drømmekappen på slik at han ikke ser meg, tror jeg han roer seg.
Mer skulle det ikke til, før de to kom helt nær Kjell Kjernebiter.
- Hei, sa Kjell. – Det var overraskende besøk å få. Liker dere forresten kirsebærkjerner?
- Går det an å spise det, da, spurte M. – Kirsebær og moreller er godt, men kjernene? Går det virkelig an å spise dem?
- Klart det, sa Kjell. – Det er jo det aller beste med kirsebærene. Det er bare å knekke skallet. Det gjør jeg så lett som bare det.
Han tok en kjerne i nebbet. Det sa knekk, og der hadde han en liten kjerne som han svelget fort.
- Det er jammen fint at dere tobeininger spytter ut kjernene, men jeg kunne jo ønske at dere var flinkere til å legge dem på ett sted i stedet for å spytte dem ut over alt. Men jeg forstår ikke hvorfor dere spiser det fruktkjøttet? Kan det være noe godt?
- Men det er jo det som smaker godt, svarte M.
- Alt for søtt for meg, sa Kjell. – Dessuten tror jeg ikke det kan være sunt å spise så mye kjøtt. Det er iallfall hva jeg har hørt. Særlig rødt kjøtt skal ikke være bra.
- Da tror jeg ikke du har vasket deg i ørene. Fruktkjøtt er annerledes selv om kirsebærkjøttet er rødt.
- Kan hende er det fordi jeg ikke bryr meg om å spise kjøtt. Enhver sin smak. Jeg vet iallfall at all frukten bare driver med lureri. De har det fruktkjøttet for å narre dyr og fugler til å spise seg. Det er frøene som inneholder all den sunne næringen. Bare se på den fine fjærdrakten min, så forstår du det. Jeg trenger ikke å bruke sminke for å pynte meg fordi jeg spiser frø. Jeg har sett noen som har sminket seg, og det er noe av det skumleste jeg har sett. De tror de ser pene ut, men det synes ikke jeg, nei.
- Jeg er helt sikker på at hadde du våknet opp en morgen og sett et sminkeansikt stirre på deg, ville du blitt forferdelig redd, sa Kjell Kjernebiter.
- Hadde folk vært flinkere til å spise alle kjernene som de kaster fra seg, tror jeg verden ville vært et bedre sted. Nå gleder jeg meg til plommehøsten. Jeg har forresten sett at du har et lite plommetre med gule plommer i hagen. Plommesteiner har enda bedre kjerner enn kirsebær. Kan du huske å legge steinene like ved siden av treet, så skal jeg komme å besøke deg hver dag i høst, sa Kjell før han fløy sin vei.
- Det var sannelig en ordentlig kjernekar, sa M. - Nå forstår jeg hva en kjernekar er for noe.
Kjern, kjarn, kjute, så var den historien ute.
Fru Fantasia tok på seg drømmekappen. Med tryllestaven drysset hun litt stjernestøv over sengen til M, og så var hun plutselig borte. Men kan hende kommer hun tilbake en annen kveld?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar