664. Historien om Blå Bladlus
- Bladlus er noen rare kryp, sa fru Fantasia da hun kom inn til M. – Jeg tror vi må ta en tur ut og titte på dem. Det var virkelig mange av dem rett utenfor.
- Jeg har hørt om hodelus, men bladlus er sikkert noe helt annet?
- Det er sikkert og visst.
- De liker seg best når de finner et fint og grønt blad som de kan sette seg under. Bladlus ligner nemlig litt på troll sånn. De sprekker ikke når de kommer i sola, men de liker seg aller best i skyggen. Når vi kommer ut, skal vi snakke med en av dem, nemlig Blå Bladlus. Han har kost seg hele dagen og tenker å ta kvelden nå, men ville gjerne prate litt med deg. Men først må du få litt stjernestøv over deg slik at dere forstår hverandre. Dessuten er du så stor at jeg tror Blå blir skremt om han ser deg.
Feen svingte med tryllestaven, og M kjente det kilte i håret av alt stjernestøvet.
- Er det slik du ser ut, sa hun til Blå. – Du ser skikkelig skummel ut. Hadde jeg møtt deg i skogen, ville jeg blitt redd.
- Saft suse, sa Blå. – Her fant jeg slik søt saft som jeg sjelden har smakt. Kom, skal du få litt du også. Jeg skal suge opp en dråpe til deg. Her, vær så god.
- Mmm, sa M - Det var godt. Ikke rart du er så stor og tykk.
- Ja, saft suse, vi bladlus tenker aldri på slanking. Vi spiser til vi er sprekkmette før vi stopper. Det er et godt liv å være bladlus. Det eneste vi trenger å tenke på, er å suge og suge. Hadde det bare ikke vært for Gullet Gulløye og Merete Marihøne, kunne vi ikke hatt det bedre. Men de to kommer rett som det er og legger eggene sine der hvor jeg holder til. Egg er greit nok, men det er de larvene som kommer ut av eggene. Saft suse! De larvene gjør ikke annet enn å spise bladlus. Først blir de minste spist, og så går de løs på oss som er større.
- For å slippe unna disse uhyrene, tenkte jeg at jeg skulle finne et trygt sted i hagen til Gregersen, men det var ikke populært. Gregersen har noen fine roseplanter med de deiligste skudd det går an å tenke seg. For ikke å snakke om rosenknoppene! Saft suse, så fine de er!
- Heldigvis hadde det vært noen andre der før meg, så jeg ble advart. Grrregersen er ikke god når han ser bladlus på rosene sine, sa de. Grrr, sier han og jager oss bort. Han har et eget klekkeri for marihønelarver, og ser han snurten av oss, slipper han dem ut der hvor vi sitter og koser oss og aner ingen fare.
- Saft suse, nå har jeg en idé, sa Blå Bladlus. – Jeg ser at du er blitt like liten som jeg er. Hva om feen kan drysse litt stjernestøv over meg slik at jeg blir like stor som Gregersen? Da tenker jeg han får en lærepenge!
- Greit det, sa fru Fantasia. – Jeg synes Gregersen burde tenke litt mere på at mange av de krypene han har i hagen sin er nyttige også. Men akkurat nå er det litt sent. Jeg skal imidlertid huske på det til en annen gang. Nå er det sengetid for M.
Lus, las, lute, så var den historien ute.
Fru Fantasia tok på seg drømmekappen. Med tryllestaven drysset hun litt stjernestøv over sengen til M, og så var hun plutselig borte. Men kan hende kommer hun tilbake en annen kveld?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar