653. Historien om Finngjerd Fjellvåk
- Den som hadde vært en ørn, fikk jeg høre av Finngjerd Fjellvåk i dag, sa fru Fantasia og flyttet på hodeputen før hun satte seg i hodeenden av senga ved siden av M.
- Er det ikke greit nok å være fjellvåk, da, spurte M.
- Jeg skulle da tro det, mente feen. – Hun har nebb, to vinger og to ben slik som andre fugler, men av en eller annen grunn er det mange som ønsker at de var en annen enn den de er.
- Jeg synes det er veldig fint å være meg, sa M. – Hvem skulle jeg ellers vært? Det går jo ikke an å være noen annen enn den man er.
- Jeg tror nok Finngjerd er fornøyd med at hun er fjellvåk. Det er bare noe hun snakker om slik som mange andre.
- Ja, hva kan vel være finere enn å sveve omkring over fjell og daler og se på alt som rører seg der nede, sa M. Jeg synes iallfall det er morsomt å titte ut av et fly. Det ser helt annerledes ut der oppe fra enn når jeg er på bakken.
- Da tror jeg like godt vi besøker henne. Jeg tror hun har reir og unger nå, sa feen.
Og vips var de oppe i fjellet. En porsjon med stjernestøv gjorde susen. I fjellvåkreiret var det et lurveleven.
Finngjerd hadde nettopp landet med en mus.
- Jeg først, var det en av ungene som ropte.
- Jeg er sulten, var det en annen som skrek.
Det ble full forvirring, og da Finngjerd slapp ned Markus Markmus greide han sannelig å stikke av i alt styret og all slåssingen.
- Det var til pass for dere, sa Finngjerd. – Neste gang jeg kommer med mat, må dere stille dere i kø. Bare en kan få mat i gangen.
- Slik er det hver gang, sa Finngjerd til M. – De er så sultne at det ikke er til å tro. Men nå må jeg fly min vei. Kan du passe på ungene til jeg kommer tilbake? Noen av dem begynner å få vinger nå, og jeg er litt redd for at de skal fly sin vei. Dersom de havner nede på bakken, tror jeg ikke de klarer å fly opp i reiret igjen.
- Bare de ikke begynner å hakke på meg, svarte M. - De nebbene deres ser veldig skarpe ut.
- Ungene ser jo at du ikke er spiselig. Du har jo nattkjole på og ikke pels eller fjær, så det går nok bra.
Dermed fløy Finngjerd Fjellvåk sin vei og ungene roet seg litt. Likevel var det stadig hakking og skriking.
- Nei, dette her likte jeg ikke, sa M til feen. – Dessuten lukter det her i reiret. Jeg tipper at de ikke har vasket seg siden de kom ut av egget. Dette var ikke noe trivelig sted. Masse fluer er det også rundt omkring.
- Jeg tror vi må vente til Finngjerd er tilbake når vi har sagt at vi skal være her.
- Javel, men jeg ville nå helst være tilbake i sengen min. Der er det rene sengeklær og ingen fluer som flyr over alt.
Litt etter hørtes sterke vingeslag i luften, og Finngjerd Fjellvåk var tilbake.
- Det er sengetid for småbarn nå, sa feen, så vi må dra nå.
- Takk for besøket, sa M
- I like måte, svarte Finngjerd. – Kanskje du kommer tilbake senere i sommer?
M nikket.
Litte etter var de tilbake i soverommet.
- Sannelig er jeg glad jeg ikke må sove i det reiret, sa hun og trakk dynen opp til nesen.
Rir, reir, rute, så var den historien ute.
Fru Fantasia tok på seg drømmekappen. Med tryllestaven drysset hun litt stjernestøv over sengen til M, og så var hun plutselig borte. Men kan hende kommer hun tilbake en annen kveld?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar