640. Historien om Rustfinn Rust
- Nei, hva var det jeg så nå nettopp på den nye sykkelen din, sa fru Fantasia og satte seg i fotenden av senga til M.
- Er det noe galt med den, spurte M.
- Ja, det er det sannelig. Rustfinn Rust har begynt å ta seg til rette. Jeg har sett noen sykler hvor Rustfinn har fått herje som han vil, og de ser ikke pene ut.
- Det har seg nemlig slik at Rustfinn Rust og Jeremias Jern ikke er gode venner bestandig. Ser Rustfinn sjansen til å lage rødbrune flekker på Jeremias, så gjør han det. Det liker Jeremias absolutt ikke.
- Hvorfor gjør ikke Jeremias noe med det, da?
- Hadde det bare vært så enkelt. Helt fra gammelt av har de to kjempet om å vinne. Dersom Jeremias ikke var nøye med å be om å bli pusset, så var Rustfinn der og satte flekker på ham.
- I Norge er det funnet mange gamle jernsverd som er over tusen år gamle, fortsatte feen, - men de fleste er blitt spist på av Rustfinn.
- Rustfinn har prøvd seg på alle sverdene han har kommet i nærheten av, men ett av dem hadde han ikke særlig hell med. Det var et sverd fra en gård som heter Vik i Kvam i Gudbrandsdalen. Akkurat det sverdet gjemte seg bort i et hus og passe på å bli smurt inn med sauetalg hver eneste høst når sauene ble slaktet.
- Rustfinn var bestandig med når sverdet fra Vik var på vikingferd. Særlig passet han på når vikingskipene var til havs. Sala Saltvann og Rustfinn visste å samarbeide. Dersom det kom noen få dråper med saltvann på sverd eller utstyr av jern, var Rustfinn der og laget rødbrune flekker med en gang. Det slo aldri feil.
- Etter hvert ble Rustfinn lei av å prøve seg på sverdet fra Vik og han lot det være i fred. Det var likevel så mye annet å drive med.
- Da bilene kom, ble det mye å gjøre for Rustfinn. Han fikk være med til alle kanter av verden. Det var gode tider for Rustfinn. Det var stadig noe å gjøre. Jernplatene som bilene var laget av, var dessuten så tynne at det rett som det var, var mulig å lage hull i dem og titte ut. Det var ikke alle som var begeistret for det, men Rustfinn brydde seg ikke. Dess mer han greide å ruste, dess flere nye biler kom det.
- Etter at bilene kom, fikk han så mye å gjøre at han ble nesten helt utslitt. Da var det fint at bilene dro på ferie av og til. Ofte til sjøen med fuktig havluft. Da trengte ikke Rustfinn å gjøre så mye, for han fikk hjelp av Sala Saltvann.
- Jeremias Jern likte selvsagt ikke at han rustet så fælt, men hva brydde Rustfinn seg om det?
- Når du har stelt deg slik, sa han til Jeremias, så må du sannelig finne deg i at jeg setter meg på deg og lager brunrøde flekker.
- Hvordan da, spurte Jeremias. – Jeg har ikke stelt meg i det hele tatt så langt jeg vet.
- Det er akkurat det som er feilen. Du må rustbehandles, sa Rustfinn. – Det er det eneste som hjelper.
- Jammen er det ikke det du driver med? Jeg synes du rustbehandler meg hver eneste dag.
- Det der får du finne ut selv, sa Rustfinn. – Jeg har det bra som jeg har det.
Rust, rast, rute, så var den historien ute.
Fru Fantasia tok på seg drømmekappen. Med tryllestaven drysset hun litt stjernestøv over sengen til M, og så var hun plutselig borte. Men kan hende kommer hun tilbake en annen kveld?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar