648. Historien om Sitra Sitronsommerfugl
- En av de første sommerfuglene som flyr om våren er gjerne Sitra Sitronsommerfugl, sa fru Fantasia og satte seg ned på sengekanten ved siden av M.
- Han tror jeg at jeg har sett. Han er like gul som en sitron, er han ikke?
- Jo, det stemmer. Hele vinteren har han ligget gjemt på et trygt sted og ventet på at sola skal varme. Han har spart på gulfargen sin og fløy ikke så mye høsten før, for han vet at gulfargen hans falmer.
- Sitra skulle ønsket han hadde vært der hvor det vokser sitroner, men dit er det alt for langt å fly. Derfor får han greie seg som best han kan i Norge. Heldigvis er det mange blomster som er gule om våren, og det er dem Sitra liker best. De beste blomstervennene hans er Hans Hestehov, Lars Løvetann, Beate Bekkeblom og Mai Maigull. Det er mange flere gule vårblomster, men det er disse fire Sitra er best kjent med. Særlig setter Sitra pris på Mai Maigull; hun er liten og beskjeden og gjør ikke så mye av seg. Men ser en nøye på henne, har hun de fineste små blomster det går an å tenke seg.
- Grunnen til at Mai har slik svak gulfarge, er at hun hver vår låner bort mesteparten av fargen sin til Sitra. Det er slik det er mellom planter og dyr. De er greie slik. De bare låner til hverandre uten å kreve noe igjen. Mai Maigull har i tillegg deilig nektar som hun bare gir bort til Sitra. Den nektaren er også svakt gul.
- Når gulfargen begynner å falme, tar Sitra rett som det er turen til Lars Løvetann og pudrer seg med det gule blomsterstøvet hans, men det blir likevel ikke helt det samme. Blomsterstøvet faller fort av og han blir blekere og blekere etter hvert som sommeren går.
- Slik er livet, tenker Mai. Jeg kan ikke være like vakker hele livet, men hva gjør vel det? Med vingene mine kan jeg fly og flagre hvor jeg vil.
- Ja, jeg synes egentlig sommerfuglene flagrer mer enn de flyr, sa M. - Det ser ikke ut som de vet hvor de vil. Hvis jeg skal gå et sted, så går jeg dit og ikke alle andre steder. Det er umulig å se hvor en sommerfugl har tenkt seg. Fuglene flyr jo helt annerledes.
- Kanskje det er fordi det ikke er noen sommerfugler som bygger rede? De kan holde til hvor som helst. Mange av dem drar jo på fjelltur også om vinden blåser i den retningen. Hva de har å gjøre i høyfjellet hvor det ikke er noen blomster, er ikke godt å vite. Er de heldige, blåser de ned på andre siden. Ellers tror jeg de fryser i hjel der oppe. Det er ikke så farlig med Sitra, for hun er vant med at det er kaldt tidlig om våren. Hun venter bare på et lunt sted til sola varmer igjen, så tar hun til vingene. Alt pleier å ordne seg for Sitra.
Sit, sat, sute, så var den historien ute.
Fru Fantasia tok på seg drømmekappen. Med tryllestaven drysset hun litt stjernestøv over sengen til M, og så var hun plutselig borte. Men kan hende kommer hun tilbake en annen kveld?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar