657. Historien om Sleip Slipestein
- Høyt oppe i en dalside traff jeg på en som stod og beundret utsikten, sa fru Fantasia og satte seg ved siden av M.
- Hva gjorde han der, spurte M.
- Jeg visste ikke helt, så derfor gikk jeg bort til ham og spurte, sa feen.
- Det var ingen annen enn Sleip Slipestein som stod på en trebukk. Jeg hilste og spurte hva han drev med.
- Ingenting, svarte Sleip. – Det er ikke mye å gjøre nå for tiden for en slipestein. Men kunne du gi meg litt vann? Nå har jeg stått her og tørstet i flere år og ingen har gitt meg noe å drikke. Ikke det at jeg trenger så mye, men det hadde vært godt med en slurk vann her jeg står i sola.
- Etter at jeg hadde skvettet litt vann på ham, ble han mer snakkesalig.
- Du har fin utsikt her, sa jeg. – Det er ikke mange som har en slik fin slåtteng rett nedenfor.
- Det er så sant som det er sagt, sa Sleip. - Slike fine blomsterenger er det ikke mange av for tiden. Denne enga har Ljan Ljå slått i mange år, men Ljan har jeg ikke sett på lenge. Jeg er helt sikker på at han trenger til sliping, for en ljå blir sløv når den står og samler rust og ikke blir brukt. Siden du er her, kan du kanskje se deg om litt, for jeg tror han skal være i nærheten.
- Og sannelig fant jeg ikke Ljan Ljå, sa feen. - Han stod oppreist inntil låveveggen. Men han så noe rusten ut og jeg skjønte med en gang at han nok ikke dugde til arbeid. Han var blitt pensjonist slik som Sleip Slipestein. Han stod bare der og så på den fine utsikten og var ikke tilsnakkendes.
- Det ble til at jeg gikk tilbake der Sleip Slipestein stod.
- Det blir nok ingen engslått i år heller, sa jeg til ham.
- Jaja, sa Sleip. – Det er vel slik det er. All redskapen fra gammeltiden blir mindre og mindre brukt. Snart kommer vi vel på museum alle sammen. Jeg er nok for stor og tung til at det er noen som bryr seg om meg. Nei, da var det andre tider før. Når det var tid for engslåtten, ble jeg brukt hele tiden. Ljåene måtte være nyslipte for at de skulle duge. Stadig vekk var det noen som dro meg rundt og jeg fikk friskt vann fra Bertil Bekk å drikke mens jeg slipte. Nå er det Trygve Traktor som trekker store slåmaskiner og utslåtter som er bratte, får ligge i fred. Snart gror de igjen med busker og kratt, mens jeg står her og gjør ingen ting. Hvordan skal det gå med oss slipesteiner?
- Ikke bekymre deg om fremtiden, sa jeg. – Den kan du likevel ikke gjøre noe med. Du får nyte sommerdagene mens de er her. Nå har jeg det litt travelt for jeg må besøke noen før sengetid. Kan hende får jeg lov til å fortelle om deg i en godnatthistorie?
- Ja, gjør det, sa Sleip, - men det hadde vært trivelig å få besøk av deg flere ganger i sommer.
- Det skal jeg få til, sa jeg. – Kan hende får jeg med meg Ljan Ljå og Knill Kniv også.
Slip, slap, slute, så var den historien ute.
Fru Fantasia tok på seg drømmekappen. Med tryllestaven drysset hun litt stjernestøv over sengen til M, og så var hun plutselig borte. Men kan hende kommer hun tilbake en annen kveld?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar