660. Historien om Sofie Såpeboble
- Jeg trodde jeg så syner i kveld, sa fru Fantasia da hun kom inn til M. – Bli med ut med en gang!
- Hva kan det være for noe rart, spurte M.
- Skynd deg!
Et øyeblikk etter var de ute.
- Se, sa feen og pekte opp i luften.
Der hang en stor og rund såpeboble nesten stille.
- Hei, sa Sofie Såpeboble, - vil du bli med på tur?
- Kan jeg det, da, sa M og så opp på feen og så på Sofie. – Er det ikke snart sengetid?
- Sove kan du alltids gjøre en annen gang, sa Sofie. – Det er nå eller aldri om du vil være med på en såpebobletur.
- Jeg kan ikke se noen plass jeg kan sitte? Du er jo helt rund.
- Ikke noe problem, svarte Sofie. – Det er plass inne i meg. Be feen der om å drysse litt stjernestøv over deg og du blir med.
Dermed kom M inn i Sofie Såpeboble.
- Bare det ikke går hull på deg nå?
- Du sitter bare rolig og passer på at du ikke har noen skarpe ting med deg. Da går alt bra. Nå ser jeg at Vegard Vestavind kommer med et lite vindpust, så nå drar vi vår vei. Hvis vi er heldige, får vi følge av flere såpebobler. Der nede ser jeg det står en såpebobleblåser og lager bobler hele tiden.
- Da får vi følge. Hvor vil du at vi skal reise, forresten?
- Jeg vil høyt opp, sa M, - men ikke så høyt som da jeg hoppet på Trine Trampoline; det var skummelt for jeg trodde aldri jeg skulle komme ned igjen.
- Men til Mons Måne kan vi reise?
- Bare jeg rekker hjem før det er tid for å sove, så er det greit.
På veien oppover traff Sofie Såpeboble på mange insekter som benyttet sjansen til å speile seg.
- Vær forsiktige så dere ikke stikker hull på meg, sa Sofie. – Dere ser vel at jeg har en passasjer med meg i dag som er nødt til å komme hjem til sengetid.
- Kan du virkelig sveve helt opp til månen? Jeg vet ikke helt om jeg tror det er mulig. Er det ikke veldig tynn luft der oppe, spurte M.
- Det har aldri vært noe problem før de gangene jeg har vært der. Jeg er jo helt full av luft. Mons Måne og jeg har bestandig hatt det moro sammen. Han er rund og ruller bortover himmelen. Jeg er rund og ruller rundt omkring på ham. Noen ganger har det til og med kommet besøk til ham mens jeg har vært der. Like før jul i 1972 var det faktisk noen som kjørte rundt i bil på Mons Måne.
- Jeg rullet omkring sammen med månefarerne. De prøvde å fange meg, husker jeg, men jeg rullet fortere enn dem. Om jeg ikke tar feil, står flere månebiler fortsatt på månen. Vi kan jo se om vi finner en av dem.
Dermed rullet Sofie Såpeboble bortover i full fart.
- Pass på at det ikke går hull på deg nå, ropte M.
- Ingen fare. Jeg har gjort dette mange ganger før. Der ser jeg noen hjulspor. Hvis vi følger dem finner vi sikkert en av bilene.
Og det gjorde de. Bilen var litt støvete, men så god som ny.
- Hvis du vil, tar vi med bilen tilbake, sa Sofie.
- Kan vi det.
- Ingen problemer er for store for oss såpebobler.
I rasende fart fløy de tilbake til Jorden.
- Pass på nå så vi treffer sengen hjemme, ropte M. – Går ikke dette litt for fort?
Dermed våknet M med et smell og oppdaget at hun bare hadde drømt.
Smill, small, smute, så var den historien ute, så var den historien ute.
Fru Fantasia tok på seg drømmekappen. Med tryllestaven drysset hun litt stjernestøv over sengen til M, og så var hun plutselig borte. Men kan hende kommer hun tilbake en annen kveld?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar