onsdag 10. desember 2008

”Å bli bitt av golf-basillen”


står for meg som et tilnærmet mareritt. Frykten har levd i meg helt siden jeg var caddy noen dager på golfbanen på Bogstad på begynnelsen av 60-tallet. Siden har jeg stort sett holdt meg langt unna golfbaner

Noen ganger har jeg lurt på om jeg skulle prøve, bare for å se hva det var, men det er aldri blitt noe av.

Jeg tror det må være frykten for at jeg skulle bli fanget av spillet? For meg ser det like kjedelig og uspennende ut som det gjorde den gangen på 60-tallet.

Forleden stod jeg lenge (på trygg avstand, riktignok) og betraktet en gruppe golfentusiaster (?) og gjorde meg mine refleksjoner. Alle hjelperne hadde gule trøyer. De bar køllene (om det heter køller på golfspråket; jeg synes jeg erindrer at noen snakker om ”jern” også). Når det var behov for en spesiell kølle, strakte spilleren bare ut armen, så det ut til. Køllen (eller ”jernet) ble levert ekspeditt. Ingen av spillerne bøyde seg ned for å ta opp ballen. Hjelperen var øyeblikkelig på pletten, tok opp ballen og satte ned et lite merke.

Ingen ting så ut til å ha endret seg siden 60-tallet.

Best å holde seg langt unna for å unngå smittefaren! Tenk om jeg syntes spillet var morsomt? For en katastrofe det ville være?

Ingen kommentarer: