gikk det ifølge denne (sanne?) historien.
På et slott ett eller annet sted i dekadente overklasse-Europa, var det en stor fest med mange fremtredende gjester. Slottet var omgitt av en vollgrav fylt med vann. Under slottsgulvet som var av solide eiketresplanker, var det også vann. I mangel av vannklosett gjorde folk sitt fornødne i små avlukker. Alt falt ned inne i og under slottet. (At stanken etter hvert ble ubeskrivelig, nevner jeg bare i parentes.)
At de kraftige gassene med tiden tæret på eikegulvet, er en viktig del av historien. Festen ”gikk over tilje”, som det heter. Gjestene danset så gulvet ristet. Stanken døyvet de ved å dynke seg i kostbare parfymer. Syfilisen og det tilhørende håravfallet skjulte de med pudder og parykker.
Med ett sluttet gulvet å riste; det tok til å knake før det falt sammen. Slik endte livet til festdeltakerne. De druknet i sin egen dritt.
Hørt om ”Æsops fabler”? ”Rett i dass” er den første av ”ATLES MILJØFABLER”. Mulig det kommer flere senere.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar