”Hvem har den reelle makten?”

”Khodorkovskij-saken kan avsløre hvem som har den reelle makten i dagens Russland - de konservative eller liberale kreftene.” Dette står å lese i Aftenpostens nettutgave 27. desember http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/article3964132.ece

Rettssystemet er statens spydspiss – det er noe vi ser i mange land. At rettsapparatet skal beskytte den alminnelig borger mot overgrep og forbrytelser har allmenn aksept i en tid hvor vi er blitt fratatt retten til selvtekt og blodhevn. Når domstolene brukes av staten mot borgerne på måter som strider mot hva som oppfattes som rett og riktig, da er det en helt annen sak.

Mange mener at Khodorkovskijsaken ”lukter”, at det er Putin (se også Putin, the Kremlin power struggle and the $40bn fortune, Luke Harding in Moscow, The Guardian, Friday December 21 2007) som trekker i trådene der ute i kulissene et sted. Det er høyst sannsynlig at dette er statlig maktmisbruk.

Tidligere i denne bloggen har jeg nevnt skredderen som parkerte synålen i Stalins øye (en avis med bilde av Josef Stalin) – dette ble observert av en angiver med resultat 10 år i fangeleir.

Carl von Ossietzky (Nobelprisvinner) døde i Hitler-Tysklands fengsler.

Nå vansmekter en kinesisk Nobelprisvinner (Liu Xiabo) i kinesisk fengsel.

USA forsøker visstnok å få utlevert Julian Assange (Wikileaks) for å ha formidlet videre informasjon som man kan lese på nettstedene til amerikanske nettaviser, The Guardian og Aftenposten. Hvorfor går ikke USA løs på disse også?   

I Norge surrer og går Treholtsaken i rettsapparatet. Ikke ulikt en gryte fårikål som koker på overtid med resultat at man finner verken kål eller får i gryta, bare en ubestemmelig suppe som lukter ramt av sau. Dette er norsk maktarroganse på sitt verste. Resultatet bør bli at mange får svidd fingrene sine. Lydmuren blir først brutt når Gjenopptakelseskommisjonen kommer med kjennelsen en gang til neste år, muligens… Da ”arbeidsjernet” Janne Kristiansen (nå leder for det famøse PST) sjefet der, tok det visstnok to år før kjennelsen kom. Ting tar tid, sies det. Her fra ”hvor pepper’n gror” kan det se ut som de virkelig kriminelle, ordsjonglørene i regjering, rettsvesenet og politiet, som lyver og skjuler fakta når det passer dem, lever i beste velgående. Fattigmannstrøst er at ”Gud ser alt”. Om de ikke får straffen sin i denne verden, kommer nok straffen i det hinsidige.

Uansett ser vi og får vi se hvor den reelle makten ligger.