Når triken min er ferdig en gang i desember-januar, blir det første jeg gjør å kjøre litt rundt omkring for å vende meg til doningen. Hvordan den reagerer på gasspådrag og hvor lett den er å manøvrere. Deretter velger jeg meg noen dager (morgen-ettermiddag) med lite eller ingen ving og trener på å kjøre rundt med skjermen over hodet. Dette er det trolig best å gjøre på Khorat PPG hvor det er en stor og åpen plass og hvor jeg kan ta flere runder om det er vindstille. Jeg satser på å bli dyktig på å kjøre rundt med skjerm. Når jeg mestrer skjermkontroll i fart, er det tid for å lette. Så blir det mye landingstrening.
Flygingen er det letteste. Ingen snittflyging på meg. Det blir å komme seg opp i god høyde. Når jeg drar på langtur, satser jeg på stort sett å holde meg mellom 1.000 og 2.000 meter over bakken med tanke på at jeg bestandig kan rekke frem til en brukbar landingsplass. Jeg legger inn sikkerhetsmarginer i tilfelle motorkutt slik at jeg kan nå landing uansett hva som skjer. Trange landingsplasser med bebyggelse og skog rundt er en utfordring her.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar