5 - Historien om Roger Rotte.

Historien om Roger Rotte

Hvem var det som satt på puten da M skulle legge seg? Det var jo fru Fantasia.

-          Hvem skal du fortelle om i kveld, spurte M.

-          Nå kan du gjette, svarte feen. Han har fire ben.

-          Da er det et dyr.

-          Han har brun pels og svarte øyne.

-          Fortell mer, sa M.

-          Han har spiss snute, lang hale uten hår, han er liten, men større enn en mus.

-          Nei, sa M, - jeg vet ikke hvem det kan være.

-          I kveld skal jeg fortelle om Roger Rotte og hva som hendte da han kom seg inn på kjøkkenet til Rasmussen.

-          I huset til Rasmussen bodde pappa Rasmus Rasmussen, mamma Reidun Rasmussen og lille Reiulf Rasmussen som var bare fem år. Familien Rasmussen likte ikke rotter. Faktisk var rotter noe av det verste de visste. Hva synes du om Roger Rotte? Er han søt, eller? Jeg har et bilde av ham her.

-           Han har iallfall lyserøde føtter og pene ører, sa M. – Men han ser litt skummel.

-          Det synes jeg også, sa fru Fantasia.

-          Oj, sa M. – For noen tenner! Må rotter pusse tennene sine før de legger seg?

-          Hvordan skulle de gjøre det? svarte feen. De har verken tannbørste eller tannpasta. Men de holder tennene sine rene når de gnager. Rotter elsker å gnage. Ser de noe de kan gnage på, så gjør de det. De gnager i seg maten, enten det er røtter, korn eller andre godsaker.

-          Så var det en dag at pappa Rasmus Rasmussen hadde glemt å lukke ytterdøren. Det så selvsagt Roger Rotte da han satt under ripsbusken. Vips så var han inne i gangen. Roger snuste – det luktet katt! Så det var her Kari Katt bodde. Roger Rotte hadde hørt at hun pratet om familien sin.

-          Rett som det var, ruslet hun rundt på plenen. Roger Rotte pleide å gjemme seg da. Likevel hørte han at hun snakket med nabokatten om familien sin. Kari syntes det var rart at de trodde at de eide henne når det i virkeligheten var omvendt. Det var jo hun, Kari Katt, som eide familien. Det var rart at de ikke visste det. Menneskene kunne jo ikke være så dumme. Nabokatten var helt enig, for slik var det med hans familie også. Alle katter visste godt at det var kattene som eide familien sin.

-          Kattene snakket også rett som det var om all den deilige maten de fikk. Det var så Roger Rotte fikk vann i munnen når kattene pratet slik. Akkurat nå visste han at Kari Katt var ute en tur selv om han kjente lukten av henne. Han smatt inn i huset og løp opp trappen til kjøkkenet. Det var der den deilige matlukten kom fra. At Reidun Rasmussen holdt på med noe på kjøkkenbenken, brydde han seg ikke.  Han hadde jo hørt at alle i familien Rasmussen likte dyr.

-          Han klatret oppover kjøkkenskuffene og satte seg ved siden av Reidun Rasmussen på kjøkkenbenken. For å være hyggelig, la han hodet på skakke og så på henne. Hun holdt på å skjære opp ost. Så godt det luktet. Roger Rotte slikket seg om munnen. Han var så sulten at han måtte pipe litt. Ikke så veldig høyt, men høyt nok til at fru Rasmussen snudde på hodet. Munnen hennes åpnet seg til et stort rundt og svart hull. Hun slapp det hun hadde i hendene og skrek så Roger fikk vondt i ørene. – En rotte! Rasmus! Rasmus!

-          Hun sprang ut av kjøkkenet. Heldigvis glemte hun å lukke døren. Roger smatt ut og inn på soverommet til Reiulf uten at noen så det. Det ble stor ståhei. Alle lette rundt, men ingen Roger Rotte var å se for han hadde krøpet opp i sengen til Reiulf og gjemte seg under dyna.

-          Det hjalp ikke hvor mye de lette. Igjen rotte var å finne.

-          Vi slipper inn katten i natt, sa Rasmus Rasmussen. Om ikke vi finner den rotta, så vil katten ta den. I morgen kjøper jeg rottefeller og rottegift.

-          Roger Rotte hørte alt sammen og torde knapt røre seg. Likevel måtte han titte opp av og til.

-          Men han krøp fort under dyna igjen. Han var livende redd. Hva skulle han gjøre?

-          Det var da jeg fant ut at jeg måtte hjelpe ham. Før Reiulf Rasmussen skulle legge seg, drysset jeg litt stjernestøv over ham slik at han kunne forstå rottespråket. Hva ville skjedd ellers om han oppdaget at det lå en rotte i sengen?

-          Hva ville du gjort, M, om det var en rotte i sengen din?

-          Jeg ville hylskreket, sa M.

-          Det hadde Reiulf også gjort om han ikke hadde forstått rottespråket. Da han nesten hadde sovnet om kvelden, hørte han en svak stemme nede fra fotenden i sengen. Roger Rotte hadde lurt på om han skulle bite Reiulf lett i lilletåen, men heldigvis gjorde han ikke det. Da hadde nok både mamma, pappa og Kari Katt kommet, og det hadde vært slutten for Roger. I stedet pep han forsiktig, - Reiulf, Reiulf.

-          Reiulf skjønte først ikke hva det var. Roger måtte krype opp på dyna slik at Reiulf kunne se ham. Så fikk han forklart hva som hadde hendt og at han ikke kom ut av huset fordi Kari Katt lusket rundt utenfor soverommet. Roger var helt fortvilet, for han hadde små rotteunger hjemme under ripsbusken i hagen.

-          Jeg skal hjelpe deg, sa Roger. – Jeg bærer deg ut under t-skjorten. Han tok og la Roger Rotte på magen og trakk t-skjorten ned. På veien ut tok han med seg noen ostebiter fra kjøkkenet og listet seg ut.

-          Der borte bor jeg, sa Roger og pekte. Reiulf bøyde seg ned og lettet på noe gress. Og under over alle undere! Der lå de søteste rotteunger du kan tenke deg. De hadde ikke fått pels ennå. Ikke øyne heller.

-          Så fine de er, utbrøt Reiulf.

-          Siden den dagen var Roger Rotte og Reiulf Rasmussen venner. Hver dag tok Reiulf med seg noen ostebiter og pratet litt med Roger. Men han sa ikke noe til mamma og pappa. Han fortalte heller ikke at han forstod rottespråket, så det er det bare du og jeg som vet, sa fru Fantasia til M. Og snipp snapp rottesnute, så var den historien ute.

Fru Fantasia tok på seg drømmekappen. Med tryllestaven drysset hun litt stjernestøv over sengen til M, og så var hun plutselig borte. Men kan hende kommer hun tilbake en annen kveld?

4. KJELL KJØTTMEIS OG TALGKLUMPEN

KJELL KJØTTMEIS OG TALGKLUMPEN

Med ett stod fru Fantasia ved siden av sengen til M.

-          Kjenner du Kjell Kjøttmeis? spurte hun.

M var ikke sikker.

-          Kjell er en ordentlig arbeidskar. Hele høsten hadde Kjell Kjøttmeis arbeidet. Fra tidlig morgen til det ble mørkt hadde han holdt på

-          Må kjøttmeisene arbeide? måtte M spørre. – Slik som mamma og pappa?

-          Ja, det må de, svarte fru Fantasia. - Hva skal de ellers spise? De kan ikke gå i butikken når de blir sultne slik som du kan.

-          Så var det en dag sent om høsten. Bladene på bjerketrærne hadde falt av for lenge siden. En kald vind rusket i de nakne grenene. I toppen av et bjerketre satt Kjell Kjøttmeis og strevde med å holde seg fast. Han hadde blåst seg opp som en fjærball for å holde kulda ute. Fra høyt der oppe i treet kunne han se ned til huset der Gunder Gundersen bodde.

-          Kjell Kjøttmeis kjente Gundersen godt. Når det ble lite mat å finne i skogen pleide Gundersen å legge ut solsikkefrø og andre godsaker på fuglebrettet i hagen på verandaen. Kjell Kjøttmeis og Gundersen ikke bare kjente hverandre. De var gode venner også. Noen ganger kunne Kjell sette seg på hånden til Gundersen for å spise.

-          Ofte får han solsikkefrø. Det er noe av det beste Kjell vet.

-          Men hva var det Gundersen holdt på med i dag? Etter at han hadde lagt ut mat på fuglebrettet, kom han med en liten pakke som han hengte opp i et tre. Hva kunne det være for noe? Kjell Kjøttmeis tittet og tittet. Kunne det være noe å spise? Han måtte fly ned for å se.

Det var en nettingpakke med noe inni.

-          Innenfor nettingen var det talg! Det er det samme som fett, sa fru Fantasia. – Det var det beste Kjell Kjøttmeis visste. Her kan du se at han har tatt seg en liten munnfull som han flyr bort med. Heldiggrisen! Her var det mat for lange tider. Bare det nå ikke kom alt for mange andre fugler og forsynte seg.

-          Da var det at han hørte en skummel lyd høyt der oppe.

-          Å, nei, pep Kjell. Det er jo Ragnar Ravn! Den grådigpeisen. Han spiser alt han kommer over som han greier å putte i nebbet. Nå har han sikkert sett talgklumpen som Gundersen har hengt ut.

-          Han så opp. Der seilte Ragnar Ravn rundt i sirkler på brede, svarte vinger. Hva skulle Kjell Kjøttmeis gjøre? Kunne Gundersen hjelpe? Han fløy bort til stuevinduet der han visste at Gundersen satt rett som det var og tittet på fuglene som kom til fuglebrettet. Han hakket alt han kunne og fløy bort til talgklumpen og så tilbake til vinduet. Det så ut som Gundersen forstod at det var noe. Han åpnet verandadøren og gikk ut. Kjell Kjøttmeis fløy fort til talgklumpen i nettet og så rett opp i lufta. Han gjorde dette flere ganger for å vise hvem det var som fløy der oppe.

-          Krp, krp. Det var Ragnar Ravn som ga lyd fra seg. Gundersen så opp, men ristet bare på hodet. Hva kunne han gjøre? Han kunne ikke sitte ute hele tiden for å skremme bort Ragnar.

-          Jeg syntes ordentlig synd på Kjell Kjøttmeis, sa fru Fantasia. – Hvordan kunne jeg hjelpe ham? Ragnar Ravn ville sluke talgklumpen i ett jafs om han fikk tak i den. For Kjell Kjøttmeis var det mat i ukevis. Heldigvis kan jeg snakke fuglespråket. Jeg ropte på Kjell og sa hva jeg kunne gjøre for ham. Hvis han ville, kunne jeg lage en magisk grein med tryllestaven. Om han satte seg på den greina, ville han plutselig bli til en kongeørn som kunne jage bort Ragnar Ravn. Ville han det?

-          Jo, det ville han. Ikke før hadde han satt seg på greina, vips! Så var det Ørnulf Ørn som satt der.

-          Kjell Kjøttmeis som nå var blitt Ørnulf Ørn, fløy opp dit hvor Ragnar lekte seg og jaget ham lett bort. Så lett som bare det.

-          Men han ble jo litt fortvilet da han kom ned til talgklumpen og så at den var bitteliten i forhold til så stor han var blitt nå. Jeg måtte jo hjelpe ham litt. – Bare sett deg på den samme kvisten som jeg brukte tryllestaven på, så vil du bli like liten som før.

-          Og kommer Ragnar Ravn tilbake, kan du fly bort til den kvisten igjen og vips så er du ørn igjen.

-          Kjell Kjøttmeis gjorde som jeg sa. Med ett var han vanlig kjøttmeis igjen og var veldig fornøyd med det.

-          Men nå er det tid for å sove! Klokka er mer enn mange, og i morgen er det barnehage igjen!

Fru Fantasia tok på seg drømmekappen. Med tryllestaven drysset hun litt stjernestøv over sengen til M, og så var hun plutselig borte. Men kan hende kommer hun tilbake en annen kveld?