”Khorat og Khao Phrik”

I helgen var vi en tur til Khorat og Khao Phrik. Underveis dit ringte en pilot og sa at det var mange som skulle møtes et annet sted for å fly. Da det ble omtrent 300 km å kjøre dit, valgte vi å holde oss i Khoratområdet.

På lørdag ettermiddag drev vi litt på bakken med skjermene. Sammen med Rob fant jeg ut at Adventureskjermen nok var en god del vanskeligere å få greit opp enn Brightskjermen min. Jeg klargjorde motoren for en flytur, men så kom en flott regnbue opp. Det falt også noen dråper. Jeg pakket sammen etter å ha varmet opp motoren. Selvsagt forsvant bygen rett etter sammen med den fine startvinden. Lokale PPG-piloter fløy mange turer.

Dagen etter dro vi først til Khao Sadao. Bakvind! Etter å ha svalet oss i skyggen, kjørte vi til Khao Phrik og gikk opp til starten. Varmt! Og bratt. Vinden sto litt fra venstre, muligens fordi den trekker rundt fjellet fordi starten er plassert helt på siden av fjellet slik at vinden nesten blir tvunget rundt fremfor å gå opp. Litt lite vind og trang start gjorde at jeg ikke kjente meg helt komfortabel. Rob startet imidlertid og fløy til venstre. Ikke lenge etter kom han til syne på vei ned mot landingen.

Skyene bygget kraftig og begynte å slippe regn noen kilometer unna. Vi slapp heller ikke unna regnet på veien hjem.

”Svineinfluensapandemien – omdefinert virkelighet?”

Fra mitt utsiktsspunkt ”her hvor pepper’n gror” har jeg til min store overraskelse registrert at det har skjedd ting i Verdens Helseorganisasjon (WHO) som har gått meg hus forbi. Det gjelder muligens ikke bare meg?

Følgende er sakset fra Wikipedia (http://no.wikipedia.org/wiki/Svineinfluensa): ”I mai 2009 endret WHO den gamle definisjonen på en pandemi fra 2003, slik at det ikke lenger er en forutsetning at et virus forårsaker et stort antall døde eller svært syke for at det skal kunne kalles en pandemi. Det er nå tilstrekkelig at det dukker opp et nytt virus som befolkningen ikke er immune mot for at det skal kunne kalles en pandemi. En smittsom sykdom som mange allerede er immunne mot, klarer ikke å spre seg raskt nok, eller over et stort nok område til å kunne kalles en pandemi. 11. juni 2009 erklærte WHO at en pandemi var en realitet. Det ville ikke kunne skjedd uten denne vesentlige endringen i definisjonen av en pandemi. WHO erklærte den 13. juli 2009 at de anbefalte alle sine 194 medlemsland å tvangsvaksinere alle sine innbyggere til høsten.”

Dette kan da ikke være annet enn en ren ”gavepakke” til produsentene av vaksiner mot svineinfluensa og andre pandemier forårsaket av ulike virus som nå vil komme med jevne mellomrom? Takket være den nye definisjonen.

”Virkeligheten” (hva nå dette utvaskete begrepet har av innhold) er den samme. I det store tidsperspektivet vil et lite antall mennesker dø av influensa, pandemi eller ikke. Dersom da ikke en ny spanskesyke slår til. Men vaksineprodusentene vil ha gode dager.

”Her hvor pepper’n gror” har jeg også registrert at vi er inne i en tid hvor mange er opptatt av ulike konspirasjoner. På denne linken kan du lese noe mer om dette: H1N1 - A Bioterrorism attack or a Pandemic? (http://knol.google.com/k/spiros-kakos/h1n1-a-bioterrorism-attack-or-a-pandemic/2jszrulazj6wq/68#) Kanskje har dette noe for seg. Kanskje ikke.



Å omdefinere ”virkeligheten” er i sannhet en fiks måte å få samfunnsmaskineriet til å endre retning. Her kan det også være store penger å hente. Jeg tenker på forbudet mot alkohol i mellomkrigstiden som egentlig ikke var annet enn en gedigen gaveepakke til organisert kriminalitet i USA og andre steder. Jeg tenker på den restriktive narkotikapolitikken som får heroinprisene til å vokse inn i himmelen til stor glede for organisert kriminalitet. Jeg tenker på kampen mot internasjonal terrorisme og ”The Axis of Evil” som er en gavepakke til internasjonal våpenindustri. Og nå har Verdens Helseorganisjon også hengt seg på. Det er bare å gratulere.

Det er altså ikke bare i såkalt kommunistiske land og land med autoritært styresett at eliten profiterer stort på å omskrive eller omdefinere ”virkeligheten”.

”Her hvor pepper’n gror” tar jeg til etterretning at det også er slik at hvert sjette sekund skal et barn dø av sult eller underernæring. HVERT SJETTE SEKUND! I tillegg krever malaria et stort antall liv. Så lite det hadde kostet å gjøre noe med dette, men her er det neppe snakk om store ”gavepakker” til noen.

Det er så jeg undres en smule. Jeg MÅ jo bare innrømme det.

"Mens andre ser frem til (?) vinteren"

når vi nå er kommet til november, er det at jeg må ut å trekke litt skjerm. IGJEN! At jeg ikke lærer? Mens svetten drypper, står jeg og venter på at morgenvinden som rusker både fra høyre og venstre, skal stå inn. Noe den gjør noen sekunder. OPP med skjermen. Så kollaps av alle slag. Til og med en del kravatter innimellom. Jeg våger ikke snu meg rundt og løpe noen skritt, for vindskiftingene er for brå, og jeg tar ikke sjansen på å bli dragget. Til det ligger det for mange kuruker rundt på idrettsplassen.

Så pakker jeg sammen og tar en velfortjent dusj. Og sender en liten tanke nordover om hvor mange timer man må slite for å få ut like mye svette som jeg har prestert på få minutter...

”I mangel of THE REAL THING”

måtte jeg ta noen runder med ”groundhandling” på morgenen. Det slutter aldri å forundre meg hvor spesielle forholdene er her når termikken tar over for den reelle vinden. Det er helt annerledes om ettermiddagen når forholdene har stabilisert seg. Og helt annerledes enn i Norge. Her kan det være bra vind tidlig om morgenen. Så tar en svært skiftende og variabel termikk over. Midt på dagen er det gjerne lange perioder med helt vindstille. Ved 16-tiden er termikkboblene større og ”samarbeider” med den reelle vinden.

Slik også i dag. Store forhåpninger om mange skjermtrekk om morgenen på grunn av kraftig vind. Etter frokost var det for sent. Jeg står der og svetter. Venter på at det skal trekke inn. Retningen skifter 90 grader stadig vekk. Jeg får skjermen opp og springer, men plutselig må jeg løpe rett til høyre for vinden er annerledes fem meter opp. Eller jeg står plutselig stille og blir nesten lettet fra bakken, for så å måtte springe for harde livet mens skjermen finner ut at den skal kollapse og omhylle meg i et hav av duk og et virvar av liner.

Ganske interessant å forsøke å forstå vinden og termikken om morgenen her i tropene. Kanskje bedre å krabbe rundt på bakken?

”Det ligger i genene!”

Men hvilke gener? Og hvor kommer disse genene fra?

Det skal være slik at 98 % av genene har menneskene felles med sjimpansene. Kun 2 % er spesifikt menneskelige gener.

Så kan man telle seg videre til andre dyr, til insekter av ulike slag og til blågrønnalger, bakterier og virus som også inneholder gener. Hva er likt mellom oss og dem? Hva er ulikt?

Når det gjelder oss mennesker, er det et allminnelig akseptert faktum at atferden vår skyldes arv (gener) og miljø. Miljøet er greit nok. Det interessante (etter min ringe forstand som genetisk sett bare skiller seg 2 % fra sjimpansenes) er da den arvelige komponenten som ikke har menneskelig opphav, men som trolig har vært innom ulike organismer før den slo seg ned i min kropp. Nå er disse genene hos meg, og jeg utnytter dem på et slikt vis at jeg som individ er ulik alle andre individer. Blant annet kombinerer jeg gener og miljø til å skrive akkurat det jeg nå holder på med. Så sant jeg ikke, bevisst eller ubevisst, kopierer hva andre har skrevet, er hva du leser nå helt unikt. Noen vil kalle det et åndsverk. Jeg er ikke fullt så pretensiøs. Men det er nå mitt, iallfall.

Som språkinteressert har mange flosklete uttrykk halvveis festet seg i bevisstheten, ikke ulikt kladder under feilsmurte ski når det er nullføre. Jeg liker det ikke, men må bare nøkternt slå fast at slik er det. Irriterende er det, og det er umulig å skrape dem bort fra bevisstheten. De baller seg på, akkurat som når det er kladdeføre.

Kan hende er det likevel en dypere (GENETISK) grunn til at disse uttrykkene florerer. Jeg tenker på ”modig som en løve”, ”dum som ei gås”, ”seig som lær”, ”bevege seg i sneglefart” eller ”som lus på tjærekost”, ”å være som fisken i vannet”, ”ha det som plommen i egget” og uendelig mange flere.

Jeg kan ikke forstå at jeg ikke har tenkt på dette før? Kan det være at jeg stort sett bruker de 98 % av genene som jeg har felles med sjimpansene?

Plutselig tror jeg at jeg forstår HVORFOR. Hvorfor jeg og andre individer av arten homo sapiens sapiens (se tidligere innlegg i denne bloggen :”Is Homo Sapiens Sapiens an Intelligent Species?”) mange ganger har en slik bisarr atferd som knapt er til å begripe. Noen samler på frimerker (det kan jo ikke bare være fordi man ønsker å vise kjæresten frimerkesamlingen sin?), andre samler så mange gjenstander at de må bygge nytt hus for seg selv, andre igjen flyr paraglider (av alle ting!!!) i store deler av fritiden. Helt nøkternt må jeg slå fast at det er HAMSTERGENENE som her slår gjennom, selv om det er ganske så mange andre dyr som også har denne type atferd. Men hamstergenene tilhører jo ikke bare en art, vi finner dem atferdsmessig uttrykt i meiser, ekorn, jerv og MENNESKER, bare for å nevne noen.

- NÅ ER DU I GANG IGJEN, ATLE! – Ja, jeg er vel det… Er vel på tide å slutte nå. Det var professor Gro Amdam som satte dette i gang; hun har nylig disputert for doktorgraden. Avhandlingen dreier seg om bier av alle ting.

Likevel kan jeg ikke dy meg. Jeg MÅ ha med et lite bilde. Det var det med de 98 prosentene...

”Monsunen skifter retning nå, kan det se ut til”

Det ble derfor ingen tur til Khao Sadao denne helgen. Hørte at noen piloter fløy der på lørdag, men jeg kjører ikke 300 km når hovedvindretningen er nordlig med til dels mye vind i høyden og startstedet vender mot syd.

”Da ble det en tur til Khao Sadao på søndag”

Meteorogrammet virket lovende, men det var meldt lite vind. Vi ringte til noen lokale piloter, og de mente det ville bli for lite vind. Siden jeg er ukjent med forholdene på Khao Sadao i forhold til meterogrammet, dro vi dit for å sjekke.

Først var vi innom landingen for å se om det var plantet til på jordet. Det var det ikke; det var bare pløyd.

På starten var det omtrent vindstille. Av og til dro det inn. Men vinden kom like ofte både fra høyre og venstre. Det var også tilløp til bakvind. Jeg bestemte meg derfor for ikke å fly dersom det ikke gikk veldig greit å få opp vingen og så holde den oppe mens jeg løp. Litt defensivt, kan hende, men det kommer alltids andre flydager.

Vingen kom greit opp to ganger, men jeg var ikke bestemt nok under løpingen (jeg hadde egentlig bestemt meg for ikke å fly). Jeg avbrøt løpingen og lot vingen fortsette til den falt ned foran meg.

Neste helg er det paraglidersamling på Khao Sadao. Om været er bra og vindretningen holder seg på sør, blir det trolig en tur dit da.

”Når vinden står inn på Khung Wiman”

blir det gode hangforhold. Man kommer godt over åssiden. Tre bilder viser hvordan man kan starte når det blåser 6-8 sekundmeter.

”King’s Cup i paragliding Khao Moo Dud, Had Chao Lao, Chantaburi”

ble avviklet i begynnelsen av oktober. Arrangørene var ikke helt heldige med været i og med at det stadig var tropiske tordenbyger som passerte. Dessuten regnet det en hel dag; det var det samme uværet som herjet i Filippinene og Vietnam.

Arrangørene hadde utbedret starten oppe på fjellet. De hadde også laget en kjørbar (med firehjulstrekk) vei helt opp til starten. Et stort landingsområde var også planert og delvis dekket med sand. Flere piloter landet dessverre utenfor (i gjørma!).

Rett nedenfor starten er det en reservelanding. Flere piloter benyttet denne da det i perioder var mye synk utenfor start. Hovedlandingen er drøyt en kilometer fra starten, og høydeforskjellen er knapt 160 meter. En bør derfor skli 8 meter for hver meter en synker for å ha litt høyde over landingen. Med vind inn fra havet er dette normalt ikke noe problem. En del tordenbyger lå imidlertid og presset bakfra og laget svake rotorer og massivt synk noen ganger.

Iallfall en pilot (fra Tyskland) måtte ned i rismarkene rett ved landing. Her var det godt med vann (og gjørme). Det syntes godt da han kom opp fra ”uføret”.

Det var ikke så lett å lage oppgaver når høydeforskjellen var liten og været var ustabilt. Det ble spotlandingskonkurranser. Det ble gitt poeng for den som holdt seg lengst oppe. Det skulle også være cross country-flyging, men det var nesten ingen som greide å ta termikken (om det var noen) da de fløy ut fra hanget. King’s cup gikk til en pilot fra Khorat-klubben. 3 piloter fra Khorat var inne på de fem første plassene. Med meg er vi vel 5-6 aktive piloter fra Khoratklubben.

Selv gjorde jeg meg klar til å starte to ganger på mandag. De fleste konkurransepilotene kom seg ut akkurat før den første tordenbygen passerte, mens vi andre ble stående igjen (under tak, heldigvis). Skyen brukte en halvtime på å tømme seg. De som utelandet ble ganske så klissvåte. Så klarnet det opp, men det tok ikke lang tid før det begynte å tordne igjen. Jeg tok en telefon og fikk høre at bygen var omtrent 10 kilometer unna. Ny klargjøring for start. Da så jeg at det var ganske så svart mellom trærne rett bak starten. Det ble vindstille, det tordnet, og det kom noen dråper. Jeg pakket sammen. Rett etter ble vi kjørt ned fra startområdet.

Arrangementet var bra etter min oppfatning. Pilotene som utelandet ble hentet raskt. Det var transport opp og ned fra start. Foruten piloter fra Thailand var det med piloter fra Tyskland, Frankrike, Japan, Indonesia og Malaysia.

”Papegøye flyr PG!”

Denne fyren var med til Khung Wiman. Trivelig kar som fløy rundt og hilste på oss. Eieren fortalte at fuglen hadde fløyet PG én gang. Vinden ble imidlertid så sterk at papegøyen blåste av skulderen. Så det ble med den turen.

Hyggelig bekjentskap!

”Flyging på Khung Wiman”

Mange piloter kom innom her da vinden frisknet til utpå ettermiddagen. Terrenget rundt starten er ganske røft, men når vinden er like jevn og fin som på vestkysten av Danmark, er det lett å komme opp. Å lande her er mer vrient, men tar man tiden til hjelp så er det ikke så vanskelig å svinge seg ned. Veien mellom starten og sjøen er heldigvis lite trafikkert. Her kan man fly hang så lenge det er vind. Det er også greit å starte med PPG her.

”Khung Wiman og Khao Moo Dud”

er to flysteder ved kysten i Chantaburi-provinsen.

Det første ligger nede ved sjøen, og dersom det er nok vind, kan man få opp skjermen nede i bakken og gå oppover til det løfter nok til å lette.

Khao Moo Dud ligger ved Had Chao Lao og har en høydeforskjell på omtrent 160 meter. Når havbrisen slår inn, kan man fly hang på åssiden og eventuelt ta termikk her.

Etter hvert legger jeg inn disse to flystedene med koordinater i Loggboka under flysteder Thailand.


Free Counters

”Hentet paramotoren i dag”

i Khorat. Jeg tror vi passerte 5-6 tropiske regnbyger hvor det var nesten null sikt på veien tilbake. Men motoren fungerer mye bedre nå, så det hjalp nok at forgasseren ble stjålet og at en motorkyndig PPG-pilot gjorde jobben for meg. Over helgen drar vi trolig til Chantaburi ved kysten i sydøst. Der skal det være King’s Cup i paragliding om en uke. Det skal være bra å fly paramotor også, så jeg tar trolig med både PG og PPG.

”Bananer i lange baner”

Ja, slik kan de se ut, bananene, når de får vokse som de vil. Ikke helt lik de butikkdresserte bananene i Norge. Blir man lei av bananer, så er det pasjonsbrukt eller papaya eller et utall andre eksotiske frukter. Alle de på bildene til venstre, lever det gode liv i hagen her.

”Tur til Khao Sadao”

Men det ble med turen. Vinden stod fint inn da vi kom ved 11-tiden. Noen piloter fra Bangkok var allerede der, og to av dem startet. Jeg tenkte at forholdene ville bli bedre etter hvert når sola hadde fått stå på litt mer. Starten er mot syd, men skydriften var rett vest. Jeg så at de to første som startet beveget seg svært sakte fremover når de dro mot vest langsmed åskammen. Så var det vel høydevinden som slo ned og dominterte over termikken. Det skiftet mellom bakvind og sidevind og litt inn 45 grader. Siden bakvinden til dels var ganske kraftig, valgte jeg å se forholdene an. Og dermed gikk dagen. En utrolig fin start dette her. Åssiden går i en svak bue og samler opp vinden. Starten er en fin gress-slette, og landingen er uten hindringer som skaper turbulens.

Meterorogrammet viste at det ville være sidevind, men jeg trodde at termikken ville vinne siden det var meldt lite vind. Det gjorde den altså ikke. Mulig det blir slik fordi sola står rett over hodet. Den varmer derfor mer på flatene enn i bratte skråninger. Trolig bør det være mer vind rett inn for å få termikkboblene til å drifte i riktig retning.

Om to uker er det en stor PG-konkurranse i Chantaburi, like ved sjøen. Når sjøbrisen står inn, er det garantert hang her. Trolig drar vi dit da om værmeldingen ser brukbar ut.

”Svetten skvulper og klasker”

i støvlene. Pusten går tungt, og jeg lurer halvveis på om jeg har pådratt meg astma, kols eller annet ufyse. Hele tiden må jeg fjerne bekker av svette som får det til å dugge for øynene. Med elefantskritt går det fremover, men det er ikke elefanter her. Det er bare jeg som går og sleper på bøtter med kunstgjødsel. Regntiden er her, og gummitrærne mine trenger næring. I ørska sjangler jeg fremover og tenker på hvor lett det er å bære hangglideren opp på Solbergåsen eller andre flysteder med BEHAGELIGE oppoverbakker, men dette er bare dagdrømmer her jeg vakler fremover mens jeg hører på svuppingen i gummistøvlene som egentlig lyder som bølgeslag mot en sommerlig strand. Dagdrømmer igjen, Atle!

MEN JEG OVERLEVDE DETTE OGSÅ! Det går opp for meg når jeg etter lette tastetrykk ser den ene bokstaven dukke opp etter den andre og bygger setning etter setning.

PUUUHHHHH!

”Tyven stakk med forgasseren til paramotoren”

min sist natt. Den ble bare røsket ut og ledninger kuttet. Bilen stod parkert på den bevoktede parkeringsplassen til et hotell i Khorat. Derfor ble det ingen flyging i dag.

Paramotorklubben i Khorat hadde treff i går og i dag. Lørdag kveld var det en liten konkurranse, og litt senere var det sammenkomst med mat og drikke for å feire 7 nye piloter. Hyggelige folk disse paramotorpilotene. Like hyggelige som PG- og HG-piloter i Norge.

Noen motorkyndige fikser motoren for meg til neste helg. Da blir det ny tur til Khorat. Denne gangen trolig for å fly PG fra Khao Sadao. Der skal det være flybart helt til monsunen snur, og regntiden er slutt.

”Everything is Illuminated”

er en film som handler om en amerikansk jøde som reiser til Ukraina for å besøke stedet Tachinbrod som bestefaren kom fra. Filmen starter (og fortsetter også helt til slutten) med mange humoristiske innslag, men alvoret graver seg også inn: Bestefaren forlot Tachinbrod bare en uke før tyskerne kom i 1942 og utslettet hele det lille jødiske samfunnet med 1.600 innbyggere. Alle unntatt noen få ble likvidert og landsbyen med synagogen ble brent og ødelagt. Bestefaren hadde etterlatt seg en gravid kone, som han skulle ta med til Amerika senere. Slik ble det ikke, beretter den eldre søsteren, som overlevde krigen.

Da tyskerne (la oss ha i minnet at dette var vanlige mennesker som du og jeg, bare ikledd tyske Wehrmacht- og SS-uniformer) kom, ble synagogen brent. Tyskerne tvang mennene til å spytte og tråkke på den 300 år gamle Torahen (tilsvarer Bibelen). Bare faren til bestefarens kone nektet. Da rettet soldatene geværene mot det ufødte barnet. Faren nektet å spytte…

Hovedpersonen gir et ravsmykke med en innkapslet siriss til den gamle søsteren, som ennå ikke har oppfattet at krigen er slutt. Selv får han en pappeske med påskriften ”In case”. I tilfelle noen skulle komme innom og spørre om hva som hadde skjedd. Esken innehold et lite glass med gifteringen til bestefarens kone. Alle Tachinbrods innbyggere grov ned personlige eiendeler i elvebredden før tyskerne kom. Det var der søsteren hadde funnet glasset med gifteringen.

Filmen kan anbefales på det varmeste.

Så kan man jo lure på om barbariet er blitt mindre siden den gang? Vi glemmer ikke at Tyskland har startet to verdenskriger. Tyskere er mennesker, akkurat som oss. Det har vi kan hende glemt? Derfor vil jeg påstå at barbariet gjentar seg i alle land på ulike vis fordi vi ikke vedkjenner og bekjemper det onde i oss selv.

”PPG-overvåkning av Khao Yai”

Før 7 i morges tutet noen i bil rett utenfor. To piloter fra paramotorklubben i Khorat lurte på om vi var hjemme. De hadde med seg en svær tandem-trike. Den ene av dem er sjef for skogpolitiet i Nakhon Ratchasima. De skulle fly over den delen av Khao Yai som ligger noen kilometer unna for å kartlegge hvor det kunne være behov for å plante trær inne i jungelen. Det er nemlig flere områder hvor vegetasjonen er hugget ned, hvor det svies av gress og busker i tørketiden for at kuer skal kunne beite der inne. De hadde med seg GPS for å merke av aktuelle områder. Siden skulle folk fra skogpolitiet plante der inne og holde vakt slik at nyplantingene ikke ble beitet ned.

De hadde ikke sett noen elefanter på turen, men vi hørte av det lokale skogpolitiet at det nå var en del elefanter rett inne i jungelen. Altså EKTE elefanter (om noen skulle tvile på det…).

Ellers ser det ut til å bli nok en varm dag her hvor pepper’n gror.

”Digitale medier er en katastrofe”

for rasjonell tenkning, erkjennelse og fordypning er min hypotese for dagen. Allerede nå, etter noen få tasteslag, ser jeg det fåfengte i å argumentere for/mot en slik hypotese. Årsaken er klar som krystall: Det er umulig å diskutere hypotesen uten å sprenge grensene for tålmodigheten til brukerne av digitale medier, brukere som helst skal ha oppfattet poenget før første punktum passeres.

. – Dermed var punktum satt. Iallfall i denne omgangen.

”Det går rundt!”

var hva det startet med. Jeg begynte å tenke. Alvorlig og virkelig seriøst! På alt som går rundt – på en snurr, for å si det slik…

Dag og natt – en nesten evig rundgang. Året som går rundt til neste årsskifte. Planetene i solsystemet som sirkler rundt sentrum. Materien i galaksene som roterer. Galaksene som trolig har en rotasjonsbevegelse i universet. Og så?…

Og så alt det andre da som går rundt! Hjul, paramotorpropeller, kulelagre, livet, alt det som surrer rundt ett eller annet fiktivt eller reelt sentrum. Det er så det kan gå rundt for en stakkar!

For ikke å snakke om den harddisken inne i PC-en min som rett som det er gjør noen omdreininger for å få med seg det jeg hakker ned på tastaturet.

Det får være nok for i dag, Atle. Morgenens lille filosofering er slutt!!! Været ser perfekt ut for å etterplante gummitrær. Litt varmt, men pytt! Det skal ikke føles som mer enn drøyt 40 grader i skyggen i dag, så dersom det ikke blir for mye sol, er det ikke sikkert at gummistøvlene blir fylt med svette i løpet av noen få timer slik de ble for noen dager siden da den følte temperaturen i skyggen lå på 52 grader. Da var det så det riktig gikk rundt – i mitt eget hode.

”På tur i morgentåken”

i Khorat tidlig på lørdag. Tåken lettet etter hvert, og den lykkelige eieren av ny vinge kunne ta av.

”Det spisser seg til”

i valgkampen nå registrerer jeg fra der pepper’n gror. Pølse-Hansen ”har full kontroll” når det gjelder å slanke Norges befolkning selv om han selv greide å legge på seg 17 kilo på like mange måneder. Nå jogger han flere ganger i uka… http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/politikk/article3241240.ece

Mens Pølse-Hansen jogger, holder Fremskrittspartiet på med 100-dagersprogrammet sitt. Men de har altså ikke regnet ut hva programmet koster. ”På direktesendt TV ga Jensen inntrykk av at Frp hadde regnet på hva hele programmet ville koste. Overfor Aftenposten innrømmer hun at det er mange forslag partiet ikke har begynt å regne på.” http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/politikk/article3241209.ece

Min hypotese (fra der pepper’n gror) er at de rett og slett ikke KAN regne i Fremskrittspartiet (dette kuriøse partiet som har sin opprinnelse i et glass eggelikør i Anders Langes tid). Jeg må understreke at dette kun er en hypotese som er løsrevet fra enhver form for virkelighet, altså en hypotese som ikke er helt ulik det famøse partiet hvis navn jeg misliker å ta i min munn uten å ha tannbørsten klar med en stor klatt Colgate.

Fra der hvor pepper’gror ønsker jeg lykke til i fortsettelsen av valgkampen. Jeg følger med fra her jeg er plassert ”bak mål”, og det er ikke umulig at det kommer flere ”bak mål”-innlegg.

"U-hjelp til Kongo?"

Rettsfarsen i Kongo fortsetter: Den demokratiske republikken Kongo krever en erstatning på 500 milliarder dollar. Det tilsvarer 3038 milliarder kroner og er mer enn det norske oljefondets samlede verdi.

Nå er det på tide at de politiske partiene i Norge samler seg og tar et krafttak for det (mentalt og økonomisk) underutviklede Kongo. Her er en historisk sjanse til å gi så det monner...

"Tur til Khorat"

i morgen. Jeg tar ikke med motoren, blant annet fordi det er meldt mye byger. Den siste tiden skal det ikke ha vært mulig å fly om ettermiddagene. Skjermen tar jeg imidlertid med for å drive litt på bakken om det er opphold. Snart får jeg trolig leid en lokal startplass for PPG. Det kan bli greit ikke å være avhengig av tørre rismarker og arbeid på tørkeplassene for tapioka.

"Trakk litt motorskjerm"

ute på idrettsplassen rett utenfor utpå ettermiddagen. Et tropisk regnvær et stykke mot nord lagde vind nok til en baklengsstart. Akkurat nå ved 18-tiden holder er en kjempenimbus i ferd med å kollapse i syd mens cumulusene bygger i forkant.

"Tilbake i varmen"

igjen. 34 grader i dag skulle visstnok føles som 51!!! Skyene bygger så det er helt utrolig å se på når de gråhvite søylene skyter til værs før noen av dem får nimbusfasong. Akkurat nå ved 16-tiden har tordenen begynt å rulle.