”Motorstopp med paramotor – betydningen av sikker høyde”

I dag var jeg klar til å starte før 7 på morgenen. Det var mye dugg i gresset, så Murphy’s lov slo til med to bomstarter slik at skjermen ble ganske våt. Selv ble jeg våt av svette. Det tredje startforsøket gikk greit.

Jeg hadde lagt første vendepunkt ved soi 10 helt inne ved jungelkanten. Jeg tenkte også jeg skulle følge veien det stykket hvor den er helt rett og det ikke er noen trær på siden. Her er det mulig å lande. Jeg lå omtrent hundre meter over bakken på dette strekket, men ga mer gass og klatret på vei til jungelkanten.

Andre vendepunkt var Nong Yai. Omtrent en kilometer fra soi 10 begynte motoren å trekke noe dårlig, merket jeg. Jeg ga forsiktig mer gass, men motoren svarte ikke. Tvert imot så stoppet den. Jeg forsøkte noen ganger å starte, men det gikk ikke. Forsøkene var muligens noe halvhjertede, for jeg var mer opptatt av å finne et greit sted å lande.

Høyden var tre hundre meter omtrent over bakken, bakkefarten var over 50 km medvinds, og jeg sank med over to meter i sekundet. Jeg gjorde meg derfor klar til å lande på veien. Jeg lå på motvindslegget og siktet meg inn på veien. Da alt var klart for snarlig landing omtrent hundre meter over veien, prøvde jeg å starte igjen. Denne gangen gikk det greit. Jeg sirklet litt over landingsområdet for å vinne høyde før jeg dro videre mot Nong Yai.

Lærdommen for meg av dette er at det er fornuftig å fly med paramotor som om motoren ikke er der. Man bør bestandig ha en landingsmulighet. Har man god høyde, har man tid til å områ seg.

Tracklog på http://no.flightlog.org/fl.html?l=2&a=34&user_id=88&trip_id=257302

”The Impact of Gravity and Electrically Charged Particles – a Speculative Approach”

The heading is kind of pompous, Atle likes pompous headings!

Atle is interested in almost everything. Now he is ruminating (cow-style) on what goes on when he from time to time tries to think (with more or less success), that is tries to follow a string of thoughts on a clearly defined subject. Where do all the deviations come from? May they origin from the impact of gravity and electrically charged particles?

This is a mission in the vast and unknown inner space of matter. What goes on in there?

Atle’s starting point is that everything consists of particles (the sun is a huge particle, a quark is a minute particle) which attract or repel other particles. When we look around we see solid things, stones, trees, whatever. Now I am sitting at a table, and it seems solid to me. I press my finger on the surface of the table and it feels very hard. But I know that most of the table is empty space. If I were able to compress the table so that there was no empty space between the particles which make up the table, I would not be able to see the table even in an electronic microscope.

A thought or an idea is kind of similar to a space vehicle on its way through an empty space. It takes energy to make the thought move. All the way its course on its mission is influenced of particles near and far, their gravity and their electrical charge. No wonder it is difficult to follow a straight line of thoughts.

Atle’s thinking ability is at its best not too long after eating. Then his brain literally is filled with energy. If he is very hungry or dehydrated his thinking capacity is low.

Innovative thinking and performance need lots of energy, and should not last very long before you take a break. The break can be very short, but it has to be a break. If you are learning something complicated which you want very much to learn it very often is better to restrain you eagerness and not go on and on till you are exhausted. What I mean is that the real learning takes place during the breaks, in the equilibrium between the activities.

AND HERE IS ATLE’S CONCLUSION, A BIT RASH, BUT ATLE LIKES CONCLUSIONS OF THE QUANTUM LEAP TYPE: The reason to this is that during activity your mental energy is getting low; the electrically charged particles which make thinking possible are discharged. In short you go on doing the same things from which you learn almost nothing.

”You’d better stop this ruminating, Atle! Before you arrive at the point of no return!!!”

”Thank you for your reminder! I’d better go running now…”

MISSION ABORTED! At least for the time being.

”Sammen med Crash-Michael på Khao Phrik”

Ja, det var hva Michael kalte seg seg selv. Tilnavnet hadde han fått av andre fordi han hadde kræsjet med småfly, helikopter og det meste det går an å kræsje med (litt overdrivelse dette her…). Han hadde ikke fløyet PG mer enn noen timer, men hadde allerede fått med seg en trelanding og en sterkvindslanding der han drev bakpå og måtte lande i noe rotete forhold. Erfaringen som fallskjermhopper hjalp ham ikke når han forsøkte å behandle paraglideren som en fallskjerm, sa han.

Ikke rart jeg var noe nervøs når vi to var alene på starten. Men alt gikk bra. Michael hadde en grei start og gikk rett opp og forsvant til venstre. Så pakket jeg ut og ventet på en grei periode. Ut og opp. Det var så pass med vind at vi hadde kunnet fly i timevis. Termikken var også patent med stig opp i 4 meter i øyeblikket. Et lite sideinnklapp var alt jeg fikk, så det må kunne sies å være greie forhold.

Bare noen få av thaipilotene klatret opp på Khao Phrik etter at vi hadde fortalt om fine forhold. Litt rart det, synes jeg, men jeg tror mange kviet seg for ti minutter bratt stigning med tung opp-pakning.

”Torture gets results, US military insists”

is the heading of an article in The Guardian http://www.guardian.co.uk/world/2011/apr/25/guantanamo-files-qahtani-salahi-torture

I guess that is why torture continues to be used despite it is illegal in the USA.

Time for the responsible leaders (and those who executed the torture) to be tried in international courts for this. Time is due for President Obama to reestablish the USA as a state respecting international and national law by sending former President Bush and former Secretary of Defense Donald Rumsfield to be tried in Haag.

”Veide meg i dag før jeg skal til Khao Sadao for å fly”

(fordi jeg nesten alltid er lavest på rent hang her i Thailand) med alt jeg har å drasse på når jeg flyr PG. 87 kilo! Trekker jeg fra skjermen på omtrent 5 kilo, blir det 82 kilo. Min Advance Epsilon har et vektområde fra 65 til 88 kilo. Skreller jeg av sele, PG-sekk, vann, mat, flyinstrumenter, radio, mobil og diverse i cockpit, hjelm, støvler, smådiverse og klær, veier jeg selv pluss/minus 64 kilo.

Adventure-vingen min er like stor, mens Gradient Bright 3 er en kvadratmeter mindre. Altså opp mot overkanten av vektområdet. Greit å vite når jeg ser undersiden av vingen til nesten alle thaipilotene.

”Bønn til Gud – helt Texas!”

Det er riktignok påske, men når ”Guvernøren i Texas oppfordrer folk til å be Gud om å sende regn som kan slukke skogbrannene som herjer delstaten.” http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/article4100644.ece

da blir jeg nesten stum.

Guvernør Rick Perry ”har også bedt om mer støtte fra de føderale myndighetene for å få bukt med flammene som så langt har rasert 600.000 hektar.”

Det er uklart om han har bedt Gud om støtte eller om bønnen er rettet til de føderale myndighetene.

Man får bare håpe at guvernør Perry og troende texanere blir bønnhørt. Enten av han der oppe eller han i Det hvite hus.

”If a lie is repeated many times by multitudes of people, it is transformed to truth”

Atle warns the reader of these lines that this is a follow-up of the preceding ”It is not illegal to be stupid, ignorant and a nitwit!” Beware, beware!

That lies become truths is a ubiquitous phenomenon. In Atle’s opinion at least. One well-known example of this is the popular, and it seems everlasting, political slogan: Liberté. Egalité, Fraternité” or ”Freedom, Equality, Brotherhood.” It has been fed to the masses in numerous revolutions, and it never fails to arouse revolutionary sentiments (France in 1789, Russia in 1917, China in 1949). The fact that the ideals are usually ravaged, even before the upheaval of the old regimes, does not matter. ”It is not illegal to be stupid, ignorant and a nitwit!” You have to wonder how this mayhem and carnage can go on and on and on…

You find remnants of the infamous slogan in constitutions and laws all over the world. Not too different from the show windows and displays in department stores. Behind lurks a reality that is different as is the case in the USA, Russia, China, ……., and in Norway.

Then you have the religious realm, which in Atle’s opinion is a rat’s nest of lies. Christianity, Islam, Hinduism – same lies, same shit. In short this is insanity in disguise. But have in mind ”It is not illegal to be stupid, ignorant and a nitwit!” (And beware that this probably goes for Atle, too…)

Adolph Hitler summed up the craze: ”Ein Führer, ein Volk, ein Reich.” Contemporary Nazis exclaimed ”Der Führer denkt führ uns” and similar brainless exclamations (or excretions which is a more accurate description when the brain has closed down). Religous, political and other leaders behave in much the same way, showing a numbness of the cerebral part of the body.

Times have changed, but people have not changed very much for thousands of years. Peel away the veils of  civilization, education and whatever cloaks people put on, and we are helpless creatures who huddle together to feel safe and comfortable in nations, religions and whatever can help us feel we are more than just somebody/anybody/nobody.

Period.

”Lesebrett kontra bok”

Kindle lesebrettet mitt er utrolig hendig og inneholder nå nesten 60 ulike bøker. Det er lett å ta med seg på reise, og jeg kan lese mange forskjellige bøker ”på samme tid”. Likevel er det ikke til å komme fra at skjermen er flat, skrifttypen er den samme (selv om jeg kan variere typestørrelsen), og det er noe refleks fra leseflaten avhengig av hvor lyskilden befinner seg. Holder jeg en bok i hånden mens jeg leser, innbiller jeg meg at det er mer behagelig for øynene, men jeg er ikke helt sikker, det er bare en svak følelse av at det er annerledes å lese en papirbok. Kan hende har det noe med vanen å gjøre?

”Eksplosiv skyvekst i tropene!”

I går regnet det kraftig i det avbildete området hvor skyene vokser nå på formiddagen. Temperaturen i skyggen ligger på vel 35 grader.

Litt for varmt til å gjøre noe særlig, så jeg bestemte meg for å lage en liten bildeserie av hvordan skyene vokser i sydlig retning. De kan liksom ikke helt bestemme seg for hvilken sky som skal vokse seg så mektig at den slipper løs regn og tordenvær om noen timer.

 Noen ganger vokser en sky så raskt at toppen mister kontakten med skyen under. Litt etter går toppen i oppløsning. Rett etter er det naboskyen som gjør det samme. Skyene er ganske små nå på formiddagen, termikksøylene er trange, men kraftige. Luften er svært ustabil.

 Til å begynne med i serien kunne det se ut til at skyutviklingen var sterkest på høyre side. Deretter var det mange skyer som vokste i hele bildesektoren. Så begynte skyene på venstre side å skyte fart, og så er det en sky som ser ut til å ta kraften fra de andre 11.17. Men vinneren er ennå ikke kåret. Det er beinhard konkurranse dette her. Faktisk spennende! Mulig man må drive med hang/paragliding for å sette pris på dette himmelske dramaet…

 11.22 har skyen til venstre tatt sats – enten går den i oppløsning eller til himmels. Skyer på høyre side begynner å yppe seg. Dette er faktisk spennende! Tro det eller ei!

 

11.25. Skyen til venstre har virkelig tatt sats, men det er mulig den er noe for spiss fordi den har tatt ut for mye så tidlig på dagen. På høyre side ser det ut til at kreftene foreløpig er brukt opp.

 11.30. Det er på venstresiden det skjer. På høyre side i bildet er det kollaps. Jeg kaster et blikk 360 grader rundt, men det er ingen skyutvikling som konkurrerer med den i sydlig retning.

 11.36. Skyen til venstre er fremdeles lubben med skarpe kanter, men kan jeg ane en antydning til rufs noen steder? Trolig har skyen et behov for pause eller utviklingen skjer lenger bak.

 11.40. Skyen spisser seg og vokser bra. Den begynner å bli mørkere under. På høyre side begynner en sky å yppe seg igjen. Her er det beinhard kamp!

 11.45. En sky i venstre forkant av bildet sperrer plutselig utsynet til hovedskyen. Ha deg vekk!

 11.50. Ha deg vekk, sier jeg! Hovedskyen er fremdeles i vekst, men det skjer noe på høyre side hvor en termikksøyle skyter i været. Trolig er det fåfengt – søylen er for trang til å vedvare. Det er i sentrum av skyen at veksten vil skje.

 11.57. Toppen av hovedskyen har trolig nådd opp i jetstrømmen. Den begynner akkurat å få en liten hatt på toppen slik som man kan over Mount Everest noen ganger. Dette går garantert veien mot overutvikling og tropisk tordenvær. La oss si at skybas ligger på 1.500 meter i dag. Da har skyen vokst til 10.000 meter på omtrent 50 minutter.

 12.05. Skyer i forgrunnen forkludrer utsynet. Langt unna ser jeg at hovedskyen begynner å slippe ned et grått slør av regn. Det begynner å tordne. Kun én og en halv time fra nesten skyfri himmel til tordenvær!

12.10. Aner jeg at nimbusen vokser i nordlig retning nesten rett over hodet mitt? Det regner kraftig mot sydsydøst.

”Morgentur til jungelen med PPG-trike”

Jeg startet tidlig i dag. Totalt vindstille på idrettsplassen, men hundre meter opp blåste det 6 sekundmeter fra sydvest. Det var derfor merkbar turbulens i et sjikt på noen hundre meter over bakken; vinden rotet opp i morgeninversjonen.

I dag fulgte jeg denne ruten på GPS-en: Satakean, Kok Noi Non Sombun, soi 10 som følger jungelkanten og tilbake til Suntisuk. Jeg hadde tenkt å klatre over 2.000 meter i dag, men jeg synes det var merkbart at jeg tapte motorkraft nå jeg lå oppe i 1.500 meter, så jeg stoppet der. Jeg innbiller meg jeg hadde jevnt gasspådrag hele veien opp. Til å begynne med steg det med 1 m i sekundet, oppe i 1.400 meter var stiget nede i 0,2 – 0,1. Det virket som om motoren slet når jeg ga gass. Fint og varmt oppe i 1.500 meter. Fra jungelkanten skled jeg av høyden på tomgang tilbake til Suntisuk. Det er bestandig spennende å lande når det er trær rundt landingsplassen.

Bilder: Den gamle startplassen hvor de tørker tapioka, på vei til Satakean, grønne rismarker og Kok Noi Non Sombun.

”PPG-tur til Hat Chom Tawan”

tidlig på morgenen. Det var så godt som vindstille ute på idrettsplassen, og det var bare å legge ut vingen hvor som helst. Etter en bomstart med påfølgende svetting (utrolig så mye svetting det blir) gikk andre forsøket greit. Jeg syntes nok jeg brukte litt lang strekning for å komme opp, men det er jo en del vekt som skal løftes opp.  Trærne ble passert i grei høyde, så med litt motvind hadde jeg nok vært høyt over.

Jeg hadde laget en rute fra Suntisuk til Nong Yai, Soengsang, Hat Chom Tawan og tilbake til Suntisuk, og startet omtrent 7.20 før sola hadde begynt å varme alt for mye. Stille og rolig luft i begynnelsen av turen, men så ble det noe bevegelse. Noe motvind mot Nong Yai som jeg fløy over i god høyde. Grønne rismarker der hvor det dyrkes ris; her er det vann og søle og absolutt ikke verdt å lande. Når det gjaldt vendepunktet Soengsang, må jeg ha tastet inn litt gale koordinater, for jeg måtte fly nesten 2 km for langt før GPS-en viste veien til Hat Chom Tawan. Men jeg var på tur, så hva gjorde det?

På vei til Hat Chom Tawan begynte luften å røre på seg, og over innsjøen var det noe turbulent. Jeg tok noen legg over stranda for å sjekke om det var greit å lande der, men slo det fra meg selv om jeg hadde bil der nede som ventet. Det er Songkran (med vannkasting langsmed bilveiene) så jeg valgte heller å dra tilbake til Suntisuk. På vei tilbake var det over 50 km medvind, så kilometerne rant raskt unna. I lav høyde over Suntisuk var det rimelig turbulent mens jeg fløy over for å sjekke vindretning og styrke. Landingen på idrettsplassen gikk bra; var litt spent på det siden det er første gangen jeg har landet her og det er en del trær rundt plassen.

Mens jeg legger inn dette, bygger skyene kraftig nå ved 10.30-tiden. Det blir nok noen tordenbyger i dag også. Bilder fra startplassen, mot Suntisuk og fra Hat Chom Tawan.

”Tanket nettopp opp paratriken”

med tanke på å fly i kveld før det blir mørkt ved 18.30-tiden. En tordenbyge har passert i sydlig retning mot Hat Chom Tawan, men er muligens i oppløsning. Iallfall tordner det ikke. Mot vest er det svært høye skyer, men de er trolig langt unna. Det er imidlertid vanskelig å se på grunn av disen. Mot nord er det grått, men det er muligens toppen av nimbusen som har drevet i den retningen. Vinden kommer nå 16.30 fra syd og kan se ut til å være drevet av regnbygene som trolig går i den retningen. Med tanke på hvor eksplosivt tordenvær kan utvikle seg her, ser jeg det an til 17 før jeg eventuelt gjør klar for start. – Det er tross alt flere flydager fremover.

”Haruethairom?”

Helt utrolig hvor langt en kommer med norsk rundt om  i verden! Mens vi lette etter et hotellrom, kom vi over dette skiltet. Like etter fant vi et thairom. Enkelt!!!

”It is not illegal to be stupid, ignorant and a nitwit!”

NN: Lots of people in high offices seem to live up to this. Maybe you remember H. C. Andersen’s story about the emperor’s new clothes? It does not help these people if they are clever as hell, scores in the top five per cents in intelligence tests etc. if they show in real life that they are stupid, ignorant and nitwits. As you do from time to time, too…

Atle: Am I like that, too? You really mean what you are saying?

NN: Yes! I definitely do.

Atle: Ouch!

NN:  The bright side is that you are not in power. And it is not illegal.So you can just go on writing in this blog as you have been doing. No problem.

”Who is responsible?”

I quote two passages from an article in The Guardian:

”As commander in chief, Obama is ultimately responsible for Manning's treatment at the hands of his military jailers. In his only comments on the matter so far, Obama has insisted that the way the soldier was being detained was "appropriate and meets our basic standards".” See The Guardian http://www.guardian.co.uk/world/2011/apr/10/bradley-manning-legal-scholars-letter for the whole article.

”More than 250 of America's most eminent legal scholars have signed a letter protesting against the treatment in military prison of the alleged WikiLeaks source Bradley Manning, contesting that his "degrading and inhumane conditions" are illegal, unconstitutional and could even amount to torture.” http://www.guardian.co.uk/world/2011/apr/10/bradley-manning-legal-scholars-letter

As quite a few countries, even including Norway, are bombing in Libya to protect civilians, maybe it is time not to forget what is going on concerning Manning and detainees at Guantanamo? It seems it is necessary for the ordinary citizens to be protected against governments in quite a few countries. 

Free Counters

”Avslutning og premieutdeling i dag morges”

Piloten som hadde trelandet bak på Khao Phrik, hadde heldigvis bare slått seg kraftig. En annen pilot landet like ved og assisterte han som hang i trærne. Tre jenter som ikke fant veien ut av jungelen, kom også til rette.

Matt Senior fra New Zealand vant konkurransen.

”En interessant dag på Khao Phrik”

Siste dagen av konkurransen i dag. Forholdene var sterke på start, og jeg valgte å stå over. Det var startbart for meg i perioder på 10-20 sekunder, men så slo termikken til – og det var saftige saker. Piloter som jeg vet er dyktige på start, hadde bomstart etter bomstart. En pilot kom et par meter over bakken og så gikk skjermen i spinn; tre ganger snurret den rundt i rasende fart før han ble satt på bakken og hjelpere ilte til og holdt ham fast slik at han ikke ble dragget. Jeg har aldri sett noe slikt før.

Min prosedyre før eventuell start er som følger: Jeg vurderer alle de forholdene jeg vet om som har betydning for om det er flybart eller ikke. Jeg ser også på andre piloter, hva de gjør, men bryr meg egentlig ikke så mye om hvordan de takler forholdene. Deretter tømmer jeg hodet og forsøker å fristille meg helt for påvirkninger utenfra . får jeg den gode flyfølelsen da, så starter jeg. Kommer ikke den gode flyfølelsen, venter jeg til den kommer, eller så lar jeg være å fly. Det kommer alltid en ny flydag, og det er ikke all verdens viktig å fly i dag selv om mange andre starter og flyr.

En pilot landet ufrivillig inne på platået bak Khao Phrik og fikk skader i brystet, og en annen pilot landet for å bistå ham. 20 mann holder på å bære ham ned en ekstremt bratt fjellside akkurat nå.. Tre andre piloter landet inne i jungelen et sted og kunne ikke komme ut ved egen hjelp. Ved 19-tiden var bare noen få piloter kommet tilbake.

Mer om dette i morgen…

”Nye muligheter fra Khao Phrik”

Gårsdagen regnet bort, og utsiktene for i dag var dårlige.

Siden det var vind fra nordøst og det kunne være muligheter for regn, dro jeg alene til Khao Phrik på morgenen. Jeg ville iallfall få fløyet en tur i dag. Noe tung bæring opp og vinden stod 45 grader fra venstre med 4-7 sekundmeter. Jeg varslet konkurransepilotene om at det var muligheter her. Det så imidlertid ut til å klarne litt og jeg ventet derfor på at termikken skulle kvele vinden. Etter hvert stilnet det og det ble fine om enn litt korte sykluser.

Startet akkurat i forkant av en boble og gikk rett opp utenfor starten. En del fine bobler på mellom 3 og 4 meter i sekundet. Skybas lå på omtrent 1.000 meter så tidlig på dagen. Etter hvert så jeg at de andre pilotene lagde maursti opp til start. Jeg dro derfor ned og landet for å være med på konkurransen. De siste leggene foran starten viste imidlertid at det på ny var blitt sidevind.

Jeg valgte derfor å la vingen ligge ned og gikk opp for å se på de som startet. Her var det mye spektakulære greier. Førstemann som tok av (en svært dyktig pilot fra Japan), fikk det ikke helt til (kort video). Etter å ha hatt hjertet nesten i halsen en del ganger, gikk jeg ned og spiste. Det så ut til at mange nå stanget mot vinden og jeg kansellerte dagen for min del. Og var faktisk veldig fornøyd med det. Kanskje oppgaven som er på GPS-en kan brukes i morgen. Da skal det være meldt bedre vær, men samme vindretning.

”Flymaster B1 nav – best flight instrument on the market?”

Some of the top international pilots at Khao Sadao told me that the Flymaster was the best flight instrument on the market just now, better than Compeo and Competino. I don’t know, but I’m happy with my Flymaster which I bought from Runar Halling last summer. It worked very well in Vågå especially concerning staying in the weak thermals.

The task today was between 80 and 90 kilometers, but there was tailwind almost all the time, and only a few freeflyers launched. One of the competition pilots tried, but had to abort every time. Then a thunderstorm was approaching, and that finished the day. I tried a few mock launches in tailwind in the morning, but it didn’t work.

Photos: The infamous tailwind and the FAI leader of the competition (I suppose the Norwegians world cup pilots know him).

”Bare friflyging på meg og mange andre i dag”

Jeg var tidlig på start og vinden stod inn. Noe svakt, men det var mulig med en baklengsstart. De andre hang fint der oppe. Ikke så høyt akkurat, men de hang. Jeg, derimot, maktet ikke det lille som skulle til for å komme over kanten. Derfor bar det ned. Jeg MÅTTE SJEKKE vingen og vekten til en thai-pilot som hang over meg. Han hadde en Advance Omega 7 med maksvekt 103 kg og veide selv 65; jeg har en Advance Epsilon 5 med maksvekt 88 og veier 64 kg og synes selv jeg er litt lett i vingen (bruker vingen til paramotortrike). Gradient Brighten min er en kvadratmeter mindre enn Advance-vingen. Ikke rart at jeg detter gjennom på hanget…

Briefing klokken 11 med oppgave omtrent som i går: Race to goal. Pga svak vind ble vinduet stadig flyttet. Det endte med at det ble en elapsed time-oppgave. Alle de ”hotte” (er det ikke det de kaller seg?) pilotene trengte seg frem først. Da vi andre slapp til, ble det selvsagt bakvind som varte helt til vinduet etter tre timer ble lukket. Jeg satt og svettet 15-20 minutter før jeg trakk meg tilbake til skyggen. En konkurransepilot prøvde seg i bakvind, raste ned i bambusen og måtte hentes opp med tau. Han skadet ikke annet enn selvfølelsen.

Bilder: Vi koser oss i bakvind, paraglideren taues opp etter trelandingen,vindpølser er ikke som andre pølser. Videoen: To spanjoler tar en spansk en for å få ut energi.

Selv tok jeg en løpetur ned fra Khao Sadao. Nede på veien så jeg at de andre hang der opp. Men jeg hadde sikkert vært lavest på hanget om jeg i det hele tatt hadde blitt hengende…