1001 godnatthistorier - 314. Historien om Fjodor Fjellstøvel

314. Historien om Fjodor Fjellstøvel

-          Blir det ikke snart fjelltur, hørte jeg noen snakke om nede i gangen. Hvem kan det ha vært, spurte fru Fantasia og la drømmekappen over en stol før hun selv svarte på spørsmålet.

-          Det kan ikke ha vært andre enn Fjodor Fjellstøvel som småpratet med Fjosrun Fjellstøvel. Jeg tar en tur ned til dem for å høre hva de har å si.

Feen fant frem tryllestaven. Før M visste ordet av det, stod støvleparet ved siden av senga.

-          Hva gjør vi her, spurte Fjodor. – Skal vi på tur nå? Og så jeg som ikke har fått skopussen min i dag.

-          Ta det med ro, sa Fjosrun. – La oss først høre hvorfor vi er havnet akkurat her.

-          Det må jo være fordi vi skal på fjelltur? Ellers hadde vel Joar og Jofrid Joggesko blitt hentet?

Fjodor var ikke til å stoppe. Han dro i lissene og begynte å småhoppe.

-          Jeg er helt sikker på at vi skal på tur og at noen tobeininger skal være med. Hvor vil du at vi skal dra Fjosrun? Jeg håper det ikke blir til Oftenåsen igjen. Der har jeg vært så mange ganger før.

M følte at hun måtte gripe inn. Fjodor kunne nesten ikke stå stille, så ivrig var han.

-          Kan du ikke fortelle meg om en tur du har vært på, sa M. – En skikkelig fjelltur.

Fjodor så på Fjosrun.

-          Skal vi fortelle om den gangen vi skulle til Galdhøpiggen, det høyeste fjellet i Norge?

Fjosrun nikket med skotuppen.

-          Vi startet turen nede på Spiterstulen, vi og Fjols Fjellturist. Hvordan det skulle ha gått om ikke Fjols hadde oss på føttene, vet jeg ikke. Først måtte vi jo minne ham på at han måtte ha Ulrik og Ulla Ullsokk på de digre pailabbene sine. Det hadde han helt glemt.

-          Da vi gikk på hengebroen over elven, ble jeg nesten svimmel. Endelig på den andre siden stoppet Fjols og så seg tilbake.

-          Deretter rettet han blikket oppover. Det var forferdelig bratt, men det gjorde ikke noe, syntes vi. Gjorde vi vel. Fjosrun?

Fjosrun nikket.

-          Men det var der det gikk galt. Kan hende syntes Fjols Fjellturist at det var for bratt? Eller kanskje det var det at han ikke kunne se Galdhøpiggen? Jeg vet ikke, sa Fjosrun.

-          Plutselig tok han til venstre. Vi visste jo at det var feil vei og forsøkte å vifte med skolissene.

-          Ja, det gjorde vi, sa Fjodor. - Fjosrun løsnet til og med på knuten slik at Fjols måtte bøye seg ned for å knyte, men han skjønte ikke signalet. Han bare gikk på, og vi måtte hjelpe så godt vi kunne. Selvsagt forsøkte vi å si at Fjols var på villspor, men det hjalp ikke. Først da vi sto under Svellnosbreen, skjønte han at han hadde gått feil.

-          Heldigvis traff han på en gruppe fjellturister som gjorde seg klare til brevandring. Vi fikk utdelt stegjern for at vi ikke skulle skli og falle i blåisen.

-          Fjols hadde problemer med å få dem på, så både Fjosrun og jeg måtte hjelpe til.

-          Dette var min santen bedre enn å gå til Galdhøpiggen, sa Fjosrun da vi stod midt oppe på breen. – Det var bra Fjols fant noen å gå sammen med. Hadde han tatt veien til Galdhøpiggen, er det ikke sikkert han hadde funnet frem.

-          Vel tilbake på Spiterstulen ble vi satt til tørk sammen med mange andre fjellstøvler. Så mye de hadde å fortelle om alle turene de hadde vært på sammen med støvleeierne sine.

Støvelinn, støvelann, støvelute, så var den historien ute.

Fru Fantasia tok på seg drømmekappen. Med tryllestaven drysset hun litt stjernestøv over sengen til M, og så var hun plutselig borte. Men kan hende kommer hun tilbake en annen kveld?

1001 godnatthistorier - 313. Historien om Hege Hegg

313. Historien om Hege Hegg

-          Hva er det som lukter så godt i luften nå, spurte M da fru Fantasia satte seg ved siden av henne.

-          Det er Hege Hegg som åpner blomstene sine. Hun har ventet hele våren på at Solfrid Sol skulle varme så mye at det var verdt å springe ut.

-          Ikke mange trær har så mye blomster som Hege Hegg. Iallfall er det ikke mange som har så fine og hvite blomster som henne.

-          Hege synes hun er ett av de vakreste trærne i skogen, Dessverre er det andre som mener det samme. For eksempel Helle Heggspinnmøll.

-          Helle er ganske liten, men hun har en stor og god luktesans og kjenner duften av Hege Hegg på lang avstand. Av en eller annen grunn bryr ikke Helle seg så mye om blomstene til Hege. Det er bladene hun liker. Derfor legger hun eggene sine i heggetrærne om høsten slik at larvene kommer ut av egget om våren og kan gå i gang med å spise livretten sin.

-          Hege Hegg liker absolutt ikke når larvene til Helle kryper over alt. De spiser noen ganger så mye at Hege ikke har et eneste grønt blad igjen.

-          Ikke rart at Hege blir fortvilet. Og hun som var så vakker på forsommeren. Men hva kan hun gjøre? Absolutt ingen ting. Larvene kryper og kravler over alt, det klør og er bare vemmelig.

-          Bæsjer gjør de også, larvene, og skitten faller ikke ned på bakken en gang på grunn av spinnet som de lager.

-          Vel, vel, tenker Hege. – Det er bare å smøre seg med tålmodighet. Jeg skal vel alltids greie meg. Det er verre for alle larvene som ikke rekker å vokse seg store når bladene mine tar slutt.

-          Hvis Helle hadde vært fornuftig, hadde hun passet på at det var blader igjen før hun var ferdigspist, men jeg tenker at hun nok ikke har gått på skole og lært noe i det hele tatt. Hun er bare opptatt av å spise og ikke noe annet. Slik er det når man har det så travelt med å vokse og bli til sommerfugl.

-          Jeg husker godt da jeg var liten og vokste opp like ved siden av moren og faren min. De fortalte meg hvordan jeg skulle oppføre meg for at jeg skulle bli like stor som dem. Skynd deg langsomt, sa de. Det er ingen grunn til å ha hastverk. Alt har sin tid. Vårhild Vår kommer og blir fulgt av Solvi Sommer, Herbert Høst og Vidar Vinter. Derfor har jeg tatt det med ro. Det er hva jeg har gjort for å bli litt større hvert eneste år.

-          Jeg er så heldig at jeg vokser like ved elva. Da får jeg nok vann hele sommeren. Dessuten kan jeg følge med på alt livet i elva.

-          Bertil Bever er en god kjenning, han plasker rundt, men er eller snill og grei. Dessuten spiser han ikke av greinene mine. Du smaker bittert sier han. – Jeg holder meg heller til Olea Osp.

-          Hadde det ikke vært for Helle Heggspinnmøll, kunne jeg hatt gode dager. Heldigvis er hun borte om noen år slik at jeg får vokse i fred. Hvor hun blir av, vet jeg ikke. Bertil Bever har heller ingen anelse om det. Kanskje det er fordi vi ikke har gått på skolen noen av oss? Merkelig er det iallfall.

Hegg, hagg, hute, så var den historien ute.

Fru Fantasia tok på seg drømmekappen. Med tryllestaven drysset hun litt stjernestøv over sengen til M, og så var hun plutselig borte. Men kan hende kommer hun tilbake en annen kveld?

1001 godnatthistorier - 312. Historien om Ruben Rubin

312. Historien om Ruben Rubin

-          Kan du gjette hvem jeg traff nedi her for litt siden, spurte fru Fantasia og satte seg ned på sengekanten.

-          Nei, du treffer jo alle mulige før du kommer hit, svarte M.

-          Det var ingen andre enn Kjell Kjerrakaill som trampet omkring. Han fortalte at han hadde sett skumle skurker i Kongens gate. Derfor hadde han varslet Konrad Konstabel for å være grei. Dessverre var det allerede for sent. Skurkene løp alt de kunne og forsvant inn en sidegate.

-          Kjell Kjerrakaill forsøkte å følge etter, men det var så lenge siden noen hadde oljet knærne hans at det ikke var rare farten han fikk opp. Konrad Konstabel hadde spist for mye fløtekarameller i det siste og var blitt for tung.

-          I gullsmedbutikken var et vindu mot gaten knust, og der traff de på Dina Diamant.

-          Endelig kom det noen, stønnet Dina. – Det var nære på at jeg også ble stjålet, men så hørte jeg en forferdelig knirking nede i gata, og dermed fikk skurkene det veldig travelt. Men de fikk med seg bestevennen min, Ruben Rubin. Hvordan skal det gå med ham?

-          Ruben var ennå ikke blitt slipt til smykkestein slik som de smårubinene som også ble stjålet. Han bare lå der til utstilling og var ikke ment for salg. Likevel vet jeg at han var svært verdifull. Jeg er redd for hva som vil skje med ham. Ruben var nettopp kommet fra Myanmar i Sørøst-Asia og er ikke vant med å være ute i den store verden. Hvordan skal han greie seg selv sammen med de fæle skurkene?

-          Du blir med oss, sa Konrad Konstabel bestemt til Dina Diamant. – Sammen skal vi nok redde Ruben Rubin. Men først må vi finne litt olje slik at vi kan smøre Kjell Kjerrakaill. Skal han fortsette å knirke som han gjør nå, vil han varsle skurkene om at noe er på gang.

-          Jeg skal rope på Trond Troll i Oftenåsen, sa Kjell. – Dersom skurkene løper den veien, er han kar om å stoppe dem.

-          Det varte ikke lenge før de hørte Trond bure oppe i Oftenåsen der han hadde ligget og slumret i trollstolen. Like etter hørte de noen løpe Oftenåsen ned så fort de kunne. Det var skurkene.

-          Sett oss i fengsel, ropte de, - og redd oss fra det fæle trollet der oppe.

-          Dina Diamant var sjeleglad over å se Ruben Rubin igjen.

-          At jeg skulle være så populær at noen ville stjele meg, hadde jeg aldri trodd, sa Ruben. – Egentlig likte jeg meg best i Myanmar der jeg lå dypt nede i jorda. Jeg hadde jo hørt noen fortelle om verden utenfor og hvordan de ble slipt og stelt med og kom i fine selskaper med tobeininger som mente de var viktigere enn alle andre. Men jeg trodde vel egentlig ikke på det.

-          Noen rubiner var så heldige eller uheldige at de ble satt inn i kongekroner med mange andre edelstener. Jeg er glad det ikke skjedde med meg da jeg ble funnet. Det må være utrolig kjedelig å sitte i en kongekrone og nesten aldri bli brukt.

-          Det skal bli godt å komme tilbake i gullsmedbutikken igjen selv om jeg skulle ønske at jeg kunne reise tilbake dit jeg kom fra, sa Ruben Rubin

Rib, rab, rute, så var den historien ute.

Fru Fantasia tok på seg drømmekappen. Med tryllestaven drysset hun litt stjernestøv over sengen til M, og så var hun plutselig borte. Men kan hende kommer hun tilbake en annen kveld?