1001 godnatthistorier - 296. Historien om Stina Stikkelsbær

296. Historien om Stina Stikkelsbær

M tittet frem under dyna da hun hørte at fru Fantasia kom inn i rommet.

-          Nå har du fortalt mange historier, og jeg lurer litt på en ting. Hvorfor er nesten alle de du forteller om så fornøyde med å være den de er? Det går vel ikke an å være fornøyd hele tiden?

-          Du har så rett, så rett, svarte feen, - men alle jeg har fortalt om må velge om de vil være fornøyde eller ikke. De aller fleste velger å være fornøyde. Det er ikke bestandig at alt går som de vil, men slik er livet. Ingen kan spise lørdagsgodt hver eneste dag og glede seg til lørdagen. Hvis du tenker etter, så har nesten hver eneste dag sin lille glede. Blir du ikke glad når lillebroren din smiler til deg, for eksempel?

-          Har du en historie til meg i kveld også, forresten?

-          Klart jeg har det. Har du truffet Stina Stikkelsbær?

-          Hun som holder til i de stikkete stikkelsbærbuskene? Jeg var borte der i dag og forsøkte å plukke noen bær, men ojameg som jeg stakk meg.

-          Jeg skjønner ikke hvorfor hun skal ha de sylskarpe piggene. Når jeg plukker Rita Rips eller Solveig Solbær, har de ikke en eneste pigg.

-          Du kan være glad hun ikke har pigger på selve bæret. Der har hun bare masse hår som stikker litt de også. Ikke alle i stikkelsbærfamilien har stikkete hår, men Stina Stikkelsbær er litt stolt av håret sitt. Det er ikke så mye at hun trenger å gå til frisøren, men det er nok til at småfugler og andre som har lyst til å spise henne heller går til ripsbuskene.

-          Stina er veldig fornøyd med håret sitt. Hun vet ikke om noe andre bær som har noe lignende. Likevel skryter hun ikke av den fine frisyren sin. Stina har nok sett at Jorunn Jordbær har sett langt etter henne der hun holder til i jordbæråkeren.

-          Hadde vi bare hatt slikt hår her nede i jordbæråkeren, kunne vi holdt Ronny Råte på avstand, har Stina hørt Jorunn snakke om når det har regnet mange dager i strekk.

-          Stina Stikkelsbær har aldri sett Ronny Råte, enten det er på grunn av håret sitt eller at hun vokser høyt over bakken.

-          Ellers bryr Stina seg lite om Jorunn Jordbær. Hun er for jålete og er for opptatt av at folk skal like henne. Stina er den hun er. Nok om det.

-          I ungdommen, den gangen hun var blomst, var Stina litt for mye opptatt av hvor pen hun var. Ikke så vanskelig å forstå hvis du ser på blomstene hennes. På avstand er de ikke så mye å skryte av, men går du nær, finnes det knapt noen penere blomst enn nettopp Stina Stikkelsbær.

-          Da går det også an å se at det håret som hun er så stolt av, allerede er der i blomsten.

-          Noe som er litt synd, mener Stina Stikkelsbær, er at det er slutt med stikkelsbærbrus som en kunne finne i butikkene for lenge siden.

-          I stedet har Connie Cola og de andre drikkene med kunstig smak tatt over. Det bryr ikke Stina seg mye om – hun er litt gammeldags sånn.

-          Derfor er hun tilfreds med livet slik det er. Hun henger der på stikkelsbærkvisten og får bare besøk av gode venner som tåler at hun er omgitt av skarpe pigger.

-          Bare smak på dette stikkelsbæret, så skal du kjenne hvor søt og god Stina er, sa feen.

Stikkel, stakkel, stukkelute, så var den historien ute.

Fru Fantasia tok på seg drømmekappen. Med tryllestaven drysset hun litt stjernestøv over sengen til M, og så var hun plutselig borte. Men kan hende kommer hun tilbake en annen kveld?