312. Historien om Ruben Rubin
-
Kan du gjette hvem jeg traff nedi her for litt
siden, spurte fru Fantasia og satte seg ned på sengekanten.
-
Nei, du treffer jo alle mulige før du kommer
hit, svarte M.
-
Det var ingen andre enn Kjell Kjerrakaill som
trampet omkring. Han fortalte at han hadde sett skumle skurker i Kongens gate.
Derfor hadde han varslet Konrad Konstabel for å være grei. Dessverre var det
allerede for sent. Skurkene løp alt de kunne og forsvant inn en sidegate.
-
Kjell Kjerrakaill forsøkte å følge etter, men
det var så lenge siden noen hadde oljet knærne hans at det ikke var rare farten
han fikk opp. Konrad Konstabel hadde spist for mye fløtekarameller i det siste
og var blitt for tung.
-
I gullsmedbutikken var et vindu mot gaten knust,
og der traff de på Dina Diamant.
-
Endelig kom det noen, stønnet Dina. – Det var
nære på at jeg også ble stjålet, men så hørte jeg en forferdelig knirking nede
i gata, og dermed fikk skurkene det veldig travelt. Men de fikk med seg
bestevennen min, Ruben Rubin. Hvordan skal det gå med ham?
-
Ruben var ennå ikke blitt slipt til smykkestein
slik som de smårubinene som også ble stjålet. Han bare lå der til utstilling og
var ikke ment for salg. Likevel vet jeg at han var svært verdifull. Jeg er redd
for hva som vil skje med ham. Ruben var nettopp kommet fra Myanmar i
Sørøst-Asia og er ikke vant med å være ute i den store verden. Hvordan skal han
greie seg selv sammen med de fæle skurkene?
-
Du blir med oss, sa Konrad Konstabel bestemt til
Dina Diamant. – Sammen skal vi nok redde Ruben Rubin. Men først må vi finne
litt olje slik at vi kan smøre Kjell Kjerrakaill. Skal han fortsette å knirke
som han gjør nå, vil han varsle skurkene om at noe er på gang.
-
Jeg skal rope på Trond Troll i Oftenåsen, sa
Kjell. – Dersom skurkene løper den veien, er han kar om å stoppe dem.
-
Det varte ikke lenge før de hørte Trond bure
oppe i Oftenåsen der han hadde ligget og slumret i trollstolen. Like etter
hørte de noen løpe Oftenåsen ned så fort de kunne. Det var skurkene.
-
Sett oss i fengsel, ropte de, - og redd oss fra
det fæle trollet der oppe.
-
Dina Diamant var sjeleglad over å se Ruben Rubin
igjen.
-
At jeg skulle være så populær at noen ville
stjele meg, hadde jeg aldri trodd, sa Ruben. – Egentlig likte jeg meg best i
Myanmar der jeg lå dypt nede i jorda. Jeg hadde jo hørt noen fortelle om verden
utenfor og hvordan de ble slipt og stelt med og kom i fine selskaper med
tobeininger som mente de var viktigere enn alle andre. Men jeg trodde vel
egentlig ikke på det.
-
Noen rubiner var så heldige eller uheldige at de
ble satt inn i kongekroner med mange andre edelstener. Jeg er glad det ikke
skjedde med meg da jeg ble funnet. Det må være utrolig kjedelig å sitte i en
kongekrone og nesten aldri bli brukt.
-
Det skal bli godt å komme tilbake i
gullsmedbutikken igjen selv om jeg skulle ønske at jeg kunne reise tilbake dit
jeg kom fra, sa Ruben Rubin
Rib, rab, rute, så var den historien ute.
Fru Fantasia tok på seg drømmekappen. Med tryllestaven
drysset hun litt stjernestøv over sengen til M, og så var hun plutselig borte.
Men kan hende kommer hun tilbake en annen kveld?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar