onsdag 10. juni 2020

1001 godnatthistorier - 297. Historien om Sjøl Sparegris


297. Historien om Sjøl Sparegris
-          Hvem tror du jeg fant rett utenfor da jeg kom i kveld? Hun lå og skinte i ettermiddagssola.
Fru Fantasia holdt hånden bak ryggen.
-          Hvordan kan jeg vite det, spurte M.
-          Har du Sjøl Sparegris i nærheten? Han blir sulten når han ser at jeg har med Tilda Tikrone.
Det hørtes noen grynt oppe fra toppen av skapet hvor Sjøl holdt til.

-          Sannelig er han blitt tung, Sjøl Sparegris, sa feen da hun puttet Tilda ned i sprekken mellom ørene til Sjøl.
-          Takk for den, sa Sjøl Sparegris.
-          Kan han snakke også?
-          Alle sparegriser kan snakke. Det gjelder bare å lytte etter at du har puttet på penger.
-          Nå vil jeg ut for å fly, gryntet Sjøl.
-          Kan du fly, spurte M.
-          Selvsagt kan jeg fly. Alle sparegriser kan fly bare de får penger nok. Bare sett deg på ryggen min og du vil se.
M visste ikke hva som skjedde. Enten var det hun som krympet eller så var Sjøl som vokste. Det var bare å holde seg fast.

-          Dette er ikke mulig, sa M. - Sparegriser kan ikke fly. Det vet jeg vel.
-          Enten du tror det eller ikke. Nå flyr vi, sa Sjøl. – Nå vil jeg til Himalaya. De fjellene har jeg hørt mye om. Noen som kaller seg fjellklatrere liker å klatre opp på Mount Everest. Det er dit jeg vil. Nå har jeg stått oppe på skapet og sett ned så lenge at jeg ikke er redd for store høyder. Vi drar nå. Nå!
-          Kan vi det? spurte M. – Må jeg ikke spørre mamma eller pappa?
-          Tøv! sa Sjøl Sparegris. – Spør du dem, sier de helt sikkert nei.
Før M visste hva som var skjedd, satt de i en stor varmluftballong som så akkurat ut som en sparegris.
-          Hva var det jeg sa, ropte Sjøl. – Nå er vi på vei. Mount Everest! Her kommer vi!

-          Det ser skummelt ut. Så bratt det er, sa M da de fløt stille og rolig over toppen. - At noen tør klatre opp der. Det ser veldig kaldt ut også.
-          Ikke noe problem for oss, sa fru Fantasia. – Takket være tryllestaven min, flyr vi i magisk luft. Vink til de som sliter der nede i snøen. Jeg tenker de får seg en overraskelse. Vi er nok den første griseballongen som har fløyet over her, og Sjøl Sparegris er helt sikkert den første sparegrisen som har vært på Mount Everest.
Klatrerne vinket og skrek da de så hva som fløy over dem så lett som bare det. De trodde ikke sine egne øyne da de så hva som var over hodene på dem. De var sikre på at de hadde fått et akutt anfall av høydesyke like under toppen. At en griseballong kunne fly høyere enn det høyeste fjellet i verden, var jo helt umulig.
M våknet med et rykk og så inn i øynene til Sjøl Sparegris.
-          Var vi der, eller var vi ikke der?
Men Sjøl sa ingenting. Bare stod der full av mynt.
Everit, everat, everute, så var den historien ute.
Fru Fantasia tok på seg drømmekappen. Med tryllestaven drysset hun litt stjernestøv over sengen til M, og så var hun plutselig borte. Men kan hende kommer hun tilbake en annen kveld?

Ingen kommentarer: