1001 godnatthistorier - 307. Historien om Fjolne Fjellrype

307. Historien om Fjolne Fjellrype

-          Her om dagen traff jeg på Fjolne Fjellrype da jeg fôr rundt oppe ved Hermannsnasa, sa fru Fantasia og satte seg ned.

-          Hermannsnasa? Det var et rart navn?

-          Jeg har spurt meg for hva navnet kan komme av. Fjolne mener at det var Kjell Kjerrakaill som irriterte seg over snorkingen som kom oppe fra Verdalsfjellene hver eneste natt. En natt ble Kjell så lei at han tok til bens og dro strake veien dit lyden kom fra.

 

-          Det var lett å se hva som laget lyden og hvor snorkingen kom fra. Denne gangen kom den ikke fra poteten som lå og snorket ved siden av Per Potet selv om det hørtes ganske likt ut.

-          Fjolne så Kjerrakaillen legge i vei med sjumilsteg og knerte Hermann Hardhaus i hodet så det sang. Siden har Hermannsnasa ligget der og ikke gitt lyd fra seg.

-          For moro skyld laget Fjolne noen lyder da Kjell Kjerrakaill kom forbi i mørket.

-          Kjerrakaillen ble så skremt at Fjolne aldri så ham igjen. Det kjedelige var at Jeger BomBom hadde hørt Fjolne lage lyder i fjellet. Bombom tok med seg Frida Fuglehund og DumDum Dunderbørse og la i vei opp til Henningvola en høstmorgen.

-          Fjolne hadde nettopp stått opp der han lå log sov i lyngen. Han koste seg med deilige røde rypebær til frokost.

-          Rypebær var noe av det beste Fjolne visste. Når høsten kom med fine farger i fjellet, kunne han spise seg sprekkmett her eneste dag.

-          Jeger BomBom visste at Fjolne ikke var langt unna når rypebærene rødmet i fjellsiden. Heldigvis var Bombom ikke av de som hadde funnet opp kruttet for å si det slik. Han var egentlig ganske dum og lett å lure.

-          DumDum Dunderbørse var heller ikke til så mye hjelp. Det var nok fordi DumDum var noe gammel. Jeger BomBom hadde arvet børsa etter oldefaren sin som igjen hadde fått den i konfirmasjonsgave av faren sin. Hadde det ikke vært for at Frida Fuglehund var med, ville livet vært lett for Fjolne, men Frida luktet seg frem til hvor han gjemte seg.

-          Hvis ikke Fjolne hadde vært god venn med Sveinung Svartspett, kunne det gått riktig ille mange ganger. Siden Sveinung gjerne holdt til høyt oppe i gamle trær, fikk han øye på BomBom og Frida når de var på vei opp i fjellet. Da satte han i å tromme alt han kunne. BomBom skjønte ingen ting, men Fjolne visste å passe seg.

-          At Jeger BomBom ikke var av de dyktigste til å jakte, var noe alle i skogen og fjellet visste. Noen ganger hadde han glemt svartkruttet til børsa. Andre ganger hadde han glemt kulene og noen ganger hadde han glemt begge deler. Da moret både dyr og fugler seg.

-          Eivind Elg pleide å fortelle om den gangen Jeger BomBom hadde vært på farten fra tidlig om morgenen og endelig slo seg ned for å spise frokost. Han tente opp et lite bål, kokte kaffe og skulle lage seg speilegg og stekt bacon.

-          Han lette og lette i sekken, men fant ut at han hadde glemt eggene. Javel, sa han til seg selv. Da får jeg greie meg med stekt bacon. Men jammen hadde han ikke glemt bacon også.

-          Likevel smeltet han smør i stekepannen og mumlet for seg selv.

-          Når jeg skulle hatt egg og bacon, men har glemt begge deler, får jeg nøye meg med å steke og. Hadde jeg hatt egg, kunne jeg spist egg og. Og bacon kunne gått det også. Og kaffe kan vel smake greit, selv om jeg ikke blir mett av det.

Glimt, glemt, glute, så var den historien ute.

Fru Fantasia tok på seg drømmekappen. Med tryllestaven drysset hun litt stjernestøv over sengen til M, og så var hun plutselig borte. Men kan hende kommer hun tilbake en annen kveld?