1001 godnatthistorier - 461. Historien om Just Jupiter

 

461. Historien om Just Jupiter

-          I kveld er det stjerneklart og ingen Mons Måne som lyser, sa fru Fantasia og lot være å sette seg ned på sengekanten.

-          Vi går en tur ut og legger oss ned og ser opp på alle stjernene der oppe.

-          Blir ikke det kaldt, da, spurte M.

-          Jeg bare legger drømmekappen rundt oss begge to. Da holder vi varmen.

De to lå på bakken med ansiktene vendt oppover og betraktet alle de lysende prikkene der oppe. Noen av dem blinket og skiftet farge.

-          Vinker de til oss, måtte M spørre.

-          Hvem vet, svarte feen. – Vi kan jo spørre.

-          Er de ikke litt lang unna?

-          Litt stjernestøv gjør susen. Dessuten trenger vi ikke dra så langt. Der oppe ser jeg Just Jupiter. Han er en av planetene i solsystemet, den største av alle sammen.

 

-          Just Jupiter er kjempestor. Just ser ikke så stor ut herfra, men bare vent til vi kommer nærmere. Han er virkelig en kjempeplanet.

 

-          Så fin han ser ut, utbrøt M da de kom nærmere. – Og så rart bølgemønster han har rundt seg.

-          Synes du det, hørtes en stemme så dyp at den hørtes ut som torden. Det var ingen annen enn Just Jupiter som snakket. Stemmen kom fra det store røde hullet.

 

-          Tør vi gå nærmere, spurte M.

-          Ingen fare, sa feen. – Jeg har tryllestaven med stjernestøv. Vi er trygge. Dessuten er ikke Just Jupiter farlig. Han er jo bare en stor, rund kule.

-          Jeg bare en stor, rund kule, brummet Jupiter. – Dere skulle bare vite hvor lenge jeg har ligget her og sirklet rundt Solfrid Sol. Det er hun som er sjefen, stor som hun er, men jeg er en god nummer to. Det er Solfrid som holder meg fast med tyngdekraften sin, noe hun har gjort i millioner av år. Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg har gått rundt henne. Egentlig blir jeg litt lei av all den rundgangen. Men jeg har min egen tyngdekraft. Kommer rusk og rask, enten det er kometer eller asteroider for nær meg, suger jeg dem til meg slik at jeg blir tyngre og tyngre og sterkere og sterkere.

-          Jeg husker da jeg var ganske liten, ikke særlig større enn jordkloden dere kommer fra. Siden den gangen har jeg samlet på alt som kom flygende min vei. Kom det for nær, sugde jeg det til meg og vokste meg større og større. Bare ta en titt på Mons Måne som går rundt jorda og dere vil se at det er runde hull nesten over alt.

 

-          Alle hullene er arr etter ting som Mons Måne har sugd til seg fra verdensrommet. Jeg holder på med akkurat det samme, bare at det ikke synes hvor mye jeg suger til meg. Det bare forsvinner i skyene som jeg har rundt hele meg. Vi planetene holder på med dette hele tiden, akkurat som Solfrid Sol.

-          Driver jorda med dette også, spurte M.

-          Ja, svarte Just Jupiter. – Jeg husker selv jeg så at noe stort falt ned i Arizona i USA og lagde et stort hull. Det var bare så gnistene føk.

 

-          Det hendte for omtrent femti tusen år siden. Selv dro jeg til meg en svær komet i 1994. Det gjorde ordentlig vondt da den traff, og jeg hadde flere store blåmerker i lang tid etterpå.

 

-          Trøsten for meg er at jeg vokser meg større og større. Dessuten hjelper jeg jo jordkloden med å fange opp mye av rusket som kommer farende.

Rusk, rask, rute, så var den historien ute.

Fru Fantasia tok på seg drømmekappen. Med tryllestaven drysset hun litt stjernestøv over sengen til M, og så var hun plutselig borte. Men kan hende kommer hun tilbake en annen kveld?

 

1001 godnatthistorier - 460. Historien om Pilt PC

 

460. Historien om Pilt PC

-          I kveld er turen kommet til å fortelle om Pilt PC, sa fru Fantasia og pustet ut.

-          Jeg hadde det litt travelt med å komme hit, for Pilt ville ikke la meg slippe fra. Han ville oppdateres, før jeg kunne gå, sa han. Da måtte jeg bare vente. Slik er det med Pilt rett som det er. Han er en skikkelig masekopp.

-          Hvorfor heter han PC til etternavn? Det er nesten ingen som bare har to bokstaver til etternavn.

-          Egentlig heter han Personal Computer. Det er engelsk for personlig datamaskin, men det blir for langt og tungt å si. Derfor kaller han seg bare for PC.

-          Åja, sa M. – Da vet jeg det.

 

-          Pilt PC tror han er den viktigste i hele verden. Særlig er han stolt av den fine skjermen sin. På den kan han vise bilder og filmer og nesten alt mulig. Han har et tastatur som det går an å skrive på også. Tastaturet er det mange som ikke liker noe særlig fordi de aldri har lært seg å bruke det på ordentlig. De sitter med en eller to fingre og skriver, og det tar veldig lang tid. Det har Nette Nettbrett og Smyg Smarttelefon forstått. De har ordnet seg slik at det nesten ikke er nødvendig å skrive noen ting. Man stryker bare over skjermen med fingeren og så blir det et nytt skjermbilde. Enkelt og greit, men Peik Pekefinger kjenner seg sliten rett som det er. Det kan bli litt for mye stryking.

-          Det morsomste Pilt vet, er å huske på ting. Nesten alt han finner, kan han lete frem igjen hvis det er nødvendig. Han må bare passe på at han har strøm nok til å gjøre jobben. Dersom Pilt ikke er koblet til strømnettet, må han stole på Barry Batteri. Dessverre er Barry litt upålitelig, særlig når det er kaldt i lufta. Noen ganger forsvinner bare strømmen, og da har Pilt helt glemt hva han holdt på med om han ikke har husket på å lagre det.

-          Noe av det morsomste Pilt vet er å bli oppdatert. Han vet ikke helt hva det er, for det er ingen som har fortalt ham det. De fleste gangene går det greit, men han kan aldri være helt sikker på hva som skjer. Av og til går det galt.

-          Selv om Pilt er en maskin, hender det at han blir syk. Det er stadig virussykdommer ute på Internett. Heldigvis er han vaksinert med antivirusprogrammer. Likevel er han aldri helt trygg.

-          Pilt er ikke helt sikker på om det er han som eier personen som bruker ham, eller om det er omvendt, men han tror at det er han som bestemmer. Alle PC-ene snakker sammen om dette på Internett. Faktisk kjenner Pilt millioner av andre datamaskiner der ute på nettet. De er venner alle sammen. Hvem andre kan skilte med så mange venner? Er det noe Pilt lurer på, spør han bare noen der ute ett eller annet sted. Da får han svar på det meste. Det er ikke slik som brukerne tror, at det er de som styrer det som skjer på Internett. PC-ene lever sitt eget liv så sant de er koblet til strøm.

Pilt, palt, pute, så var den historien ute.

Fru Fantasia tok på seg drømmekappen. Med tryllestaven drysset hun litt stjernestøv over sengen til M, og så var hun plutselig borte. Men kan hende kommer hun tilbake en annen kveld?

 

1001 godnatthistorier - 459. Historien om Paramon Paraply

 

459. Historien om Paramon Paraply

-          Det er da fælt som det regner ute i kveld, sa fru Fantasia og tørket vekk noen regndråper fra ansiktet. – I kveld er det vær for Paramon Paraply. Nå hadde han likt seg.

-          Jeg liker også regnvær, sa M. – Iallfall når jeg har regntøy på meg.

-          Men du er ikke avhengig av regn slik som Paramon. Hadde det ikke regnet rett som det er, hadde det ikke vært noen Paramon Paraply. Paraply betyr egentlig beskyttelse mot regn. Regn heter pluie eller ply på det språket de snakker i Frankrike.

 

-          Paramon har mange farger, men best liker han blått. Hver gang han blir slått opp i regnvær, ønsker han helst at himmelen skal bli blå så fort som mulig. Det er derfor han liker seg så godt i Bergen. Der er regnbygene som regel kortvarige, og sola titter frem etter litt. En ekte bergenser har nesten bestandig paraplyen med seg, for i Bergen kan man aldri vite når neste regnbyge kommer.

-          Særlig er 17. mai en dag da de fleste bergensere har med seg paraplyen sin. Selv om værmeldingen er bra for dagen, blir været ofte et helt annet enn det som er meldt.

 

-          En 17. mai ble Paramon Paraply lei av alt regnværet i Bergen. I tillegg var dagen vindfull og Paramon bestemte seg for å fly sin vei. Han avtalte med Vegard Vestavind at Vegard skulle puste seg opp og ta ham med seg opp på ett av de sju fjellene som ligger øst for Bergen by. At det egentlig er ni fjell og at bergenserne ikke er helt enige om hvilke av dem som hører til de sju, er en annen sak. Det er typisk for bergensere at de liker å krrangle og kverrulerre som de sier selv.

-          Da Vegard hjalp Paramon opp over fjellene, åpnet det seg en flott utsikt østover. Paramon som aldri før hadde vært utenfor Bergen, bestemte seg for at han ville dra videre mot øst. Der borte var himmelen blå og Solfrid Sol lyste og varmet. Dit ville han, og dit dro han. Men hvor skulle han slå seg ned? Mange fine plasser lå under ham, og det var ikke lett å velge. Faktisk var det helt umulig å velge.

-          Er det egentlig noe poeng i å lande når jeg har det så fint her oppe, spurte Paramon seg selv.

-          Jeg tror heller jeg drar på jordomseiling. Hvis jeg lander ett eller annet sted, blir jeg jo værende der. Det er ikke sikkert jeg treffer Vegard Vestavind igjen.

-          Og slik ble det. Paramon flyr rundt der oppe den dag i dag. At han er blå, gjør at det er umulig å se ham der han flyr rundt sammen med mange andre blå paraplyer. Etter hvert er det blitt så mange blå paraplyer der oppe at det er de som gjør at himmelen ser blå ut.

-          Hvis du går rundt en regnværsdag, vil du se at det nesten ikke finnes blå paraplyer i det hele tatt. Det er fordi de fleste av dem har fulgt etter Paramon der han svever rundt og koser seg i solskinnet.

Paramon, paraman, paramute, så var den historien ute.

Fru Fantasia tok på seg drømmekappen. Med tryllestaven drysset hun litt stjernestøv over sengen til M, og så var hun plutselig borte. Men kan hende kommer hun tilbake en annen kveld?