442. Historien om Elvin Elv
- Husker du historien om Bertil Bekk, spurte fru Fantasia da hun satte seg ned hos M.
- Ja, Bertil husker jeg godt. Det var han som klukket og lo inne i en stor konkylie.
- Det stemmer. Bertil Bekk fant ut at det var litt for langt å reise til havet helt alene. Det var greit å slå seg sammen med noen andre. Å være en liten sildrebekk var greit nok, men ville han komme frem til havet da? Det tvilte han på. Derfor bestemte han seg for å slå seg sammen med Elvin Elv.
- Han hadde hørt Bo Bekkeørret fortelle om Elvin. De fleste småbekker pleide å renne ut i elver på veien til havet. Det var tryggest slik, sa Bo.
- Du er velkommen, sa Elvin da Bertil og han møttes. Bare slå deg sammen med meg. Men ingen av dem visste egentlig hva som ville skje på veien til havet.
- Våren er en trivelig tid for alt som vokser og alt som renner. Snart Snø bestemte seg for å smelte og la alt vannet renne ut i Elvin. Da ble det skikkelig stor vårflom. Ikke alle var begeistret for det.
- Nå blir han for stor og farlig, sa tobeiningene om Elvin. – Han kan ikke ture frem slik hver eneste vår. Vi er nødt til å temme ham. Vi må lage en demning for å holde ham tilbake. Da kan vi bruke ham til å lage elektrisk strøm også. Det er ikke bra med elver som gjør hva de vil hele tiden.
- Elvin forsøkte å protestere. Faktisk ble han ganske sint. Den neste våren vokste han seg stor og sterk og feide bort den demningen som stoppet ham. Resultatet ble bare at det ble bygd en større demning. Han forsøkte å finne andre veier å gå, men det gikk ikke.
- Bo Bekkeørret likte ikke dette heller. Der han før hadde kunnet svømme ut i Elvin når han ville dra på ferie, ble det nå for lite vann om sommeren. Nesten alt vannet ble spart for å lage elektrisk strøm om vinteren. Det var det ingen som hadde sagt på forhånd. Bo følte seg lurt.
- Det var da Bo, Bertil og Elvin bestemte seg for å snakke med Bråk Bre som holdt til i Bråkdalen langt til fjells. Bråk bestemte seg for å smelte masse is flere somre på rad. Da ble det så mye slam og sand i Elvin Elv at han etter hvert ville greie å fylle igjen dammen som stoppet vannet.
- Vi lever i et fritt land var de fire enige om. Ingen kan stoppe vannet på dets frie vei til havet. Slik er vannloven. Alt vannet skal ut i havet til slutt. Hvis vannet blir borte på veien, hva vil da skje? Det er på høy tid at noen tar ansvar når tobeiningene ikke gjør det.
- La vannet fosse og vått er godt, var slagordene de samlet seg under neste vår.
Den vårflommen som kom da feiet bort det meste som kom i veien for vannet.
Flim, flom, flute, så var den historien ute.
Fru Fantasia tok på seg drømmekappen. Med tryllestaven drysset hun litt stjernestøv over sengen til M, og så var hun plutselig borte. Men kan hende kommer hun tilbake en annen kveld?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar