449. Historien om Konrad Kongekrabbe
- Konrad Konstabel har en navnebror som bor i havet, sa fru Fantasia og satte seg på stolen ved siden av senga til M.
- Er han politimann også, spurte M.
- Nei, men det er ikke langt unna, for han passer på å rense bunnen for det meste han finner. Han er sulten støtt og spiser nesten alt. Det er ikke så rart, for han vokser seg kjempestor. Han kan bli hele to meter mellom klospissene.
- For lenge siden holdt Konrad og Konradine Kongekrabbe til i havet øst i Sibir og ved Alaska. Der trivdes de godt, men de var litt late av seg og orket ikke gå veldig langt. Det kan en skjønne når en ser de tynne bena. Derfor var det noen russere som fant ut at de ville hjelpe Konrad. De flyttet ham og flere andre kongekrabber til Murmanskfjorden. Der trivdes de så godt at det raskt ble trangt om plassen. De hadde hørt at i Norge var det fint å bo.
- Derfor holdt de et stort møte og diskuterte hva de skulle gjøre.
- I dagene etterpå begynte vandringen. I tusenvis gikk kongekrabbefamilien vestover. Siden de ikke hadde tatt med nistemat, spiste de alt de fant på havbunnen vestover. Krakk Kråkebolle forsøkte å komme unna, men han og familien hans endte opp som krabbemat.
- Mange fiskere som hadde satt bunngarn, ble sinte. Kongekrabbene klatret opp i garnene og spiste fisken som var der. Mange ganger ble de selv sittende fast i garnet.
- Etterpå gikk det som det måtte gå. Fiskerne fant ut at skulle de fortsette å fiske med garn, måtte de sørge for at det ble mindre kongekrabber. De satte ut store krabberuser og tjente gode penger på kongekrabbefisket.
- Konrad og Konradine skjønte hva som foregikk og passet på å holde seg unna garn og krabberuser. De kom seg helt til Tromsø og fant seg til rette der. Her var det massevis av mat og heller ikke så mange kongekrabber.
- Av og til kom det noen dykkere på besøk for å hilse på. Konrad prøvde å være høflig når de rakte ut hånden, men han var nok for sterk i klypa.
- Iallfall kom de ikke for å hilse på ham mer. Det var i grunnen like greit, syntes Konrad. Disse dykkerne var bare plagsomme og hadde ikke noe å gjøre under vann. Det var vel derfor de forsvant opp til overflaten ganske fort og gikk opp på land.
- I sjøen ved Tromsø var vannet kaldt hele året. Noen få ganger om sommeren når midnattssola ikke forsvant bak skyene, hendte det at det ble så varmt at noen hardbalne tromsøværinger våget seg ut i vannet. De ble der aldri lenge, for Konrad Kongekrabbe passet på å klype dem i tærne om han fikk øye på dem. Da fikk de fart på seg, og Konrad lo så ryggskjoldet ristet.
- Det er grunnen til at det ikke er mange nordpå som bader om sommeren, avsluttet feen.
Bid, bade, bute, så var den historien ute.
Fru Fantasia tok på seg drømmekappen. Med tryllestaven drysset hun litt stjernestøv over sengen til M, og så var hun plutselig borte. Men kan hende kommer hun tilbake en annen kveld?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar