Paragliding in Lorvika, Inderøy, Trøndelag. March 31, 2021

1001 godnatthistorier - 576. Historien om Matti Matpapir

 

576. Historien om Matti Matpapir

-          Matti Matpapir er glad han holder til i Norge, sa fru Fantasia og ristet litt på puten før hun satte seg ned ved siden av M.

-          Hvorfor det, spurte M.

-          Det er nesten ingen andre land i verden som bruker så mye matpapir til å pakke inn formiddagsmaten. I mange andre land spiser folk lunsj, men i Norge er det formiddagsmat som gjelder for mange, og da må den være pakket inn i Matti Matpapir.

 

-          Fjols Fjellturist er en flittig bruker av Matti Matpapir. Når Fjols er på tur, har han iallfall to matpakker med seg hver eneste dag. Skal det være en skikkelig matpakke, må den være pakket inn i papir. Det duger ikke med bokser av plast. Når Fjols har spist opp matpakkene, er det nok papir til å tenne opp et lite bål. Akkurat det er halve kosen når han er på tur. I fjellet er det ofte kaldt om kvelden, og da er et lite bål godt å varme seg på.

 

-          Matti Matpapir er glad i det enkle livet. Han synes det blir for mye av det gode med alle plastboksene som brødmaten blir puttet ned i. Det er for mye jåleri å putte alskens rart oppi når det er snakk om ganske enkel formiddagsmat. Det viktigste med mat er tross alt å bli mett, ikke å bli sett.

 

-          Når Fjols Fjellturist går på tur i høyfjellet, har han bestandig med seg Matti. Å dra på store plastbokser blir for tungt. Dessuten forlanger boksene å bli vasket rett som det er. I tillegg knitrer det så fint når matpakken plukkes frem og pakkes ut. Når lokket på plastboksene tas av, sier det bare plopp og ferdig med det.

-          Dessuten er matpapir noe så fint som heter kultur.

-          Hva er kultur for noe, spurte M. – Har det noe med kulturmelk å gjøre?

-          Nei, svarte feen. – Kultur er når vi gjør samme tingen flere ganger. Når vi tar Gregers Gran inn i stua før jul og pynter ham med lys og mye annet, så er det kultur.

-          Da må det ha noe å gjøre med å gå tur også. Jeg går tur rett som det er, og da er altså gåtur det samme som kultur?

-          Du er inne på noe der, men vi må gjøre samme tingen i mange år for at vi skal snakke om kultur. Ikke så lett å forstå det der.

-          Da er kanskje kultur å legge seg om kvelden?

-          Det tror jeg ikke, men å fortelle godnatthistorier, det er helt sikkert kultur.

-          Kan det være sant, tror du?

M så spørrende på feen.

-          Jo, slik er det bare. Å spise flatbrød sammen med ertesuppe er matkultur. Har du forresten spist aftensmat i kveld?

-          Jo, jeg måtte spise opp resten av matpakken som var pakket inn i Matti Matpapir. De var litt tørre, brødskivene.

-          Ja, det har med matkultur å gjøre, ikke å kaste mat selv om den ikke er helt fersk. Da hadde det nok vært bedre med en liten plastboks.

-          Kanskje en skive mindre i matpakken hadde vært bedre, sa M. – Jeg skal huske på å si det i morgen tidlig.

-          Jeg skal ta en tur innom kjøkkenet før jeg går og nevne saken for Matti Matpapir. DA er det god natt til deg.

Pipp, papp, pute, så var den historien ute.

 Fru Fantasia tok på seg drømmekappen. Med tryllestaven drysset hun litt stjernestøv over sengen til M, og så var hun plutselig borte. Men kan hende kommer hun tilbake en annen kveld?

 

1001 godnatthistorier - 575. Historien om Fljot Fløtemugge

 

575. Historien om Fljot Fløtemugge

-          Hvem har du tenkt å fortelle om i kveld, spurte M da fru Fantasia satt seg på sengekanten. – Tar historiene dine aldri slutt?

-          Jeg tror turen er kommet til Fljot Fløtemugge nå. Det rare er at det nesten bestandig dukker opp nye historier mens jeg forteller.

 

-          Slik er det også med historien om Fljot. Han har nesten bestandig følge av Sukrid Sukkerskål som er full av Sune Sukker. Dersom Sukrid står fremme lenge, kommer gjerne Sune Sukkermaur på besøk. Slikt blir det historier av. Alt henger liksom sammen. Det er en grunn til det meste.

-          Bare ta Fljot Fløtemugge. Han er laget av sølv som kommer fra sølvgruvene i Kongsberg. Først ble sølvet gravd ut fra fjellet. Så ble det laget mynter som ble kalt for spesidalere.

 

-          Etter noen hundre år var det ikke nok sølv til å lage mynt. I stedet kom pengesedlene. Da ble myntene smeltet og noen av dem ble til Fljot Fløtemugge. Fljot husker den tiden fremdeles. Han likte seg best når han lå på kistebunnen sammen med andre sølvdalere. Det var så mye å snakke om, for alle dalerne hadde opplevd forskjellige ting.

-          Da han ble fløtemugge, var det et helt annet liv. Sammen med alt det andre sølvtøyet skjedde det ikke så mye. Noen ganger ble de tatt ut og pusset og så satt inn igjen. Hadde det ikke vært for Kaftein Kaffe, ville livet vært kjedelig. Når det begynte å dufte av nykokt kaffe, visste Fljot at han ville blir tatt ut og satt frem på bordet.

-          Hmm, pleide Kaftein å si. – Hvor blir det av Flo Fløte? Har hun tatt feil igjen og blitt helt opp i Fljot Fløteskål? Jeg tror sannelig du skulle skiftet fornavn; det blir bare rot når dere to heter det samme.

-          Det ordner seg nok, pleier Fljot Fløtemugge å si. – Det gjør det bestandig. Da er det verre med deg akkurat nå. Hvor har du gjort av Karsten Kaffekopp?

-          Å, han kommer nok så snart han kjenner lukten av nykokt kaffe, kjenner jeg ham rett.

 

-          Snart spredte kaffelukten seg i stua og Karsten begynte å snu seg der han stod på skålen.

-          Hvor er Tea Teskje, undret han. - Hun bruker bestandig å komme før kaffen blir skjenket.

-          Dermed begynte uenigheten der de stod på bordet, Karsten Kaffekopp, Fljot Fløtemugge, Kaftein Kaffe, Flo Fløte og Sune Sukker. Hvem skulle komme først opp i Karsten?

-          Det viktigste først, sa Kaftein, - og det er selvsagt meg.

-          Nå får du gi deg, svarte Flo. – Du er for skarp i smaken. Jeg må skjenkes i først når vi mangler Tea Teskje. Hvis ikke blir jeg ikke rørt ordentlig ut, havner jeg på bunnen i Karsten Kaffekopp og blir der.

-          Det er greit nok, sa Sune Sukker, men jeg mener vi er nødt til å vente på Tea Teskje. For meg holder det ikke å være først eller sist; jeg må røres om jeg ikke skal bli liggende på bunnen helt til siste slurk.

-          Nå må dere holde opp med å krangle, sa både Sukrid Sukkerskål og Fljot Fløtemugge. De to var så irriterte at de ristet der de stod på bordet. Dermed våknet Tea Teskje. Hun hadde sovnet der hun lå i Sukrid.

-          Dermed ordnet alt seg til det beste. Kaftein Kaffe ble skjenket i først, deretter Flo Fløte og så en toppet teskje med Sukrid Sukker. Alle var fornøyde.

Fljot, fljat, fljute, så var den historien ute.

Fru Fantasia tok på seg drømmekappen. Med tryllestaven drysset hun litt stjernestøv over sengen til M, og så var hun plutselig borte. Men kan hende kommer hun tilbake en annen kveld?

1001 godnatthistorier - 574. Historien om Blåmann Blåleire

 

574. Historien om Blåmann Blåleire

-          Har du ikke vasket deg, spurte jeg Spang Spade da jeg gikk forbi ham i kveld, sa fru Fantasia og tørket seg på dyna til M før hun satte seg.

-          Hva var det du tørket av nå, sa M.

-          Det var litt blåleire, for Spang hadde vært ute og gravd som vanlig. Han hører ikke til dem som liker å vaske seg. En gang i uka er nok, sier Spang. - På lørdag kveld. Det er greit. Jeg har hørt at i gamle dager vasket folk seg bare to ganger i året. Før slåttegrauten på sommeren og til jul. Når folk greide det før, kan vel jeg klare å være uvasket en uke. Blir det for mye vann, kan jeg begynne å ruste. Jeg vil jo helst være blank og fin.

 

-          Rustfinn Rust vil jeg ikke ha noe å gjøre med. Han får finne seg andre steder å være. Men Blåmann Blåleire er helt grei. Når jeg graver i ham, er det aldri problemer med rust. Han er så klissete at Rustfinn ikke slipper til noen steder.

 

-          Hadde det ikke vært for Blåmann, vet jeg ikke om jeg kunne holdt meg så fin, sa Spang. – Han kan virkelig gjøre underverker. Det vet jeg, for jeg har mange ganger spadd ham opp i store badekar for at folk skal ta seg noe de kaller for gytjebad. Det er skikkelig morsomt både for Blåmann og meg. Du aner ikke hvor mange barn som liker å plaske i søla. Og så fine og blå de blir!

 

-          Det synes jeg du også skulle prøve, sa Spang til M. Det er så gøy å klisse hverandre til med Blåmann Blåleire. Blåmann sier til og med at mange blir penere etter at de har fått en omgang med ham, og det tror jeg så gjerne.

-          Skal du på ferie i sommer sammen med mamma og pappa, må du spørre om det går an å ta gytjebad. Det er noe du ikke glemmer så fort.

-          Dessuten synes Blåmann det er fint å bli brukt til noe som er morsomt. Han er litt lei av å bli formet til krukker og kar. Det har han blitt brukt til så lenge at det blir kjedelig.

-          Jeg har ikke ligget på havbunnen og i jorda i lange tider bare for å bli brukt til blomsterpotter, pleier han å si. Noen ganger blir jeg så rasende at jeg bare raser ut. Det er det folk kaller for leirras. Det er ikke morsomt i det hele tatt. Da er det iallfall ingen som vil ta gytjebad.

 

-          Det er ikke noe jeg liker så godt som å være til nytte og moro, sa Blåmann. – Jeg liker ikke å bli sint og rasende.

-          Ingen liker vel det, sa M. – Ikke jeg i hvert fall. Men gytjebad vil jeg gjerne ta.

-          Det skal jeg ordne, sa Blåmann Blåleire. – Bare spør mamma eller pappa om du får lov.

Bli, blå, blute, så var den historien ute.

Fru Fantasia tok på seg drømmekappen. Med tryllestaven drysset hun litt stjernestøv over sengen til M, og så var hun plutselig borte. Men kan hende kommer hun tilbake en annen kveld?