558. Historien om Linda Lind
- Linda Lind gleder seg til natten, for da drømmer hun så mye rart, sa fru Fantasia og satte seg på sengekanten.
- Det gjør jeg også, sa M. - Jeg lurer forresten på hvor drømmene kommer fra?
- Det gjør Linda Lind også. Da jeg snakket med henne i kveld, sa hun at hun hadde drømt at alt løvet hennes var laget av gull. Hun var det vakreste treet i skogen og alle misunte henne, men da hun våknet var hun akkurat som dagen før.
- Jaja, sa hun til seg selv. – det er ganske greit å være et helt vanlig lindetre også. Dessuten er vi lindetrær av en veldig fin familie. Adelige er vi også. Jeg vet ikke helt om han var et lindetre slik som jeg, men Carl Gustaf von Linnaeus er iallfall kjent over hele verden. Jeg tror iallfall han var et svensk lindetre som ga navn til både planter, dyr og trær i hele Sverige og i mange andre land. Han fikk til og med en liten blomst kalt opp etter seg. Hun heter forresten nesten det samme som jeg, Linn Linnea.
- Egentlig synes jeg det er litt for kaldt for meg å bo i Norge, og jeg liker meg best sørpå. Mens Bjart Bjerk har det forferdelig travelt med å springe ut så snart det blir varme i været, tar jeg det mer med ro. Jeg er ett av de seneste trærne til å komme med blader. Det er egentlig fornuftig, for da er det mange flere insekter ute og flyr. Jeg har stadig vekk besøk av Hulda Humle og alle barna hennes. Det har ikke Bjart Bjerk.
- Nektaren min er noe av det beste både humler, bier og andre insekter vet. Til og med i en liten by som heter Steinkjer, har bygartneren plantet meg. Hvis du går mot Kongens gate i juli, kan du kjenne hvor godt jeg dufter. Finere enn den dyreste parfyme, mener jeg selv.
- Blomstene dine ser nesten ut som de er laget av gull, synes jeg, sa M. - Det er kan hende derfor du lukter så godt?
- Heldigvis er de ikke av gull, sa Linda Lind. - Det var bare i drømmen. Jeg husker den historien om kong Midas fra Frygia. Han levde for lenge siden. En dag kunne han få ett ønske oppfylt av gudene. Da ønsket han at alt han tok i ble til gull. Til å begynne med var han veldig fornøyd. Han fant noen steiner som ble til det guleste gull bare han berørte dem. Han ble så fornøyd at han gikk rundt og tok på alt som kom i veien hans.
- Først da maten han skulle spise, ble til gull, forstod han at dette ikke var bra. Han ville drikke et glass med vann, men selv vannet ble til gull. Han ble så lei seg at dronningen måtte trøste ham, men da ble hun også til gull. Han ble så fortvilet at han bønnfalt gudene om å gjøre om ønsket.
- Rådet han gikk var å kle av seg og vaske seg i nærmeste elv, så ville alt bli som før.
- Slik gikk det til at den elven i Frygia er full av gull den dag i dag. Kong Midas levde lykkelig til sine dagers ende.
- Det er bra at du bare hadde gullblader i den drømmen, sa M.
- Jo, svarte Linda, men det hadde nå vært morsomt, lell.
- Da hadde du ikke fått besøk av Hulda Humle, iallfall. Hun kan ikke spise gull hun heller. Dessuten hadde sikkert Tom Tyv kommet, og så hadde du stått der om morgenen uten et eneste blad.
- Ja, når du sier det, er det nok best at det er som det er, avsluttet Linda Lind.
Gull, gall, gute, så var den historien ute.
Fru Fantasia tok på seg drømmekappen. Med tryllestaven drysset hun litt stjernestøv over sengen til M, og så var hun plutselig borte. Men kan hende kommer hun tilbake en annen kveld?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar