562. Historien om Hugleik Hus
- I kveld skal vi på besøk til Hugleik Hus, sa fru Fantasia og trakk frem tryllestaven. – Han bor i Hallingdal et sted, så vi har det travelt om vi skal rekke frem og tilbake før det er tid for å sove.
- Så gøy, sa M.
- Men han ser ikke ut som et vanlig hus!
- Nei, det stemmer. Han er et stabbur. Gress på taket har han også.
- Velkommen skal dere være, knirket Hugleik og åpnet døren. – Nå har jeg stått her siden det Herrens år 1324 og ventet på at fru Fantasia skulle komme på besøk. Det tok sin tid før du fant det for godt å komme innom?
- Jeg måtte jo vente på M, sa feen.
- Nå har jeg stått her helt siden før Svartedauden. Jeg vet ikke hvor mange skinker og spekepølser som har hengt på loftet. Jeg har hatt besøk av Hulda Husbukk og Ronny Råte mange ganger i fuktig og varme somre, men jeg har holdt begge to unna. Det er derfor jeg fremdeles står her like hel.
- Den gangen jeg ble bygd, hadde jeg virkelig flaks. Grunnmuren min av stein ble lagt på fjell slik at jeg har stått støtt og stødig hele tiden. Jeg har sett andre hus som ikke har vært så heldige. De har rast sammen alle som ett.
- Da Svartedauden kom, var jeg heldig igjen. Jeg holdt til i en liten avdal, og det var ingen som døde der jeg bodde. Jeg husker at folk snakket om at der Pesta kom og brukte sopelimen, der døde alle. Der hun brukte riven, var det noen som overlevde.
- Likevel flyttet alle som bodde i avdalen til andre steder. Det var for lite folk og vanskelig å skaffe mat. Hadde det ikke vært for at en flokk røvere kom innom og slo seg ned, vet jeg ikke hvordan det hadde gått. Skogen vokste stadig nærmere og Ronny Råte truet hver høst med å slå seg ned i veggene mine.
- Etter noen hundre år kom folk tilbake. Kornkistene som røverne hadde fylt med gull og sølv, ble igjen fylt opp med korn. Jeg hadde gode tider. Spekepølsene hang tett i tett på loftet.
- Kunne jeg ha det bedre? Det trodde jeg ikke før jeg ble flyttet på museum. Der fikk jeg møte massevis av folk som jeg ellers aldri ville sett om jeg hadde blitt stående på gården oppe i avdalen. Jeg ble passet på og stelt som bare det. Rett som det var fikk jeg et strøk av ekte tretjære. Det luktet godt i flere år. Slik var det ikke rett etter Svartedauden. Da bare stod jeg på plassen min og så skogen vokse nærmere og nærmere.
- Jeg tror egentlig at alle skulle få lov til å komme på museum, sa Hugleik Hus.
- Kan jeg komme på museum, spurte M.
- Klart du kan det, sa Hugleik.
- Men jeg vil ikke males med tretjære.
- Da skal jeg passe på å si fra at du ikke vil ha tretjære. Men en flaske brus går helt greit?
- Det høres fint ut, sa M.
- Da er det en avtale.
Til, tal, tute, så var den historien ute.
Fru Fantasia tok på seg drømmekappen. Med tryllestaven drysset hun litt stjernestøv over sengen til M, og så var hun plutselig borte. Men kan hende kommer hun tilbake en annen kveld?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar