895. Historien om Vanda Vannrotte
- Vanda Vannrotte satt og speilet seg i vannspeilet ved Figga nå i kveld, sa fru Fantasia og satte seg ned ved siden av M. – Hun børstet og kammet seg før hun skulle på arbeid.
- Hva arbeider hun med, spurte M. – Jeg visste ikke at rotter arbeidet.
- Nei, rotter arbeider ikke. Akkurat som andre dyr, gjør de bare det de må drive med å finne mat og andre ting som dyr finner på hele tiden. Tar du sykkelen din, så skynder vi oss ned til henne nå. Jeg tror ikke hun er ferdig med kveldsstellet.
Og sannelig. Der var hun.
Hun hadde flyttet litt på seg og var opptatt med å spise gress. Hun blunket med de små øynene sine.
- Grønt gress er det beste jeg vet, sa Vanda og smattet. – Og så gressrøtter, da. Her ved Figga er det begge deler. Masse saftig godt. Kommer det noen, kan jeg bare hoppe rett ut i elva.
- Kan du svømme også, spurte M.
- Ale vannrotter kan svømme. Det er faktisk ingen som er så flinke til å svømme som oss. Når vi hiver oss ut i vannet, blir det et skikkelig rotterace.
- Det er altså derfor det heter rotterace, spurte M.
- Nettopp! Hvordan visste du det?
- Jeg har bare hørt det. Jeg vet ikke hvor.
- Det fine med rotterace er at det bare er rotter som har lov til å være med. Jeg vet at Kari Katt forsøkte å slenge med en gang, men det gikk jo helt galt den gangen hun forsøkte. Rottene sprang i alle retninger, og mange gjemte seg på tivoliet som holdt til like ved. Der kan du tenke deg at det ble panikk.
- Folk løp til alle kanter, mens vi rotter forsøkte å gjemme oss. Noen av oss kjørte karusell, for det visste vi at Kari Katt ikke likte. Andre kjørte radiobiler, men det gikk jo helt galt. Det ble massevis av hyling og krasjing. Selv hoppet jeg opp på berg- og dalbanen, men det skulle jeg aldri gjort. Jeg hadde jo ikke belte rundt livet eller noen ting og måtte klamre meg fast for ikke å falle ned. Hadde jeg ikke krøpet under skjorten til en gutt som satt ved siden av meg, ville det helt sikkert gått galt. Men da berg- og dalbanen endelig stoppet, var det ikke lenge jeg fikk være i fred, må vite. Heldigvis fant jeg et fristed blant alt tivoligodteriet.
- Der var det ikke trygt lenge, for rett som det var kom det godterisultne barn og forsynte seg. Jeg forsøkte å gjemme meg i en pose, men det var ikke det lureste jeg har gjort. Jeg trodde det som ble fylt i posen, var til meg og ga meg til å knaske. Da ble det hyling og skrik igjen, og det var slik jeg havnet her ved Figga. Bare ikke si til noen at jeg er her, avsluttet Vanda Vannrotte.
- Det lover jeg, sa M. – Være du trygg!
Ritt, rott, rute, så var den historien ute.
Fru Fantasia tok på seg drømmekappen. Med tryllestaven drysset hun litt stjernestøv over sengen til M, og så var hun plutselig borte. Men kan hende kommer hun tilbake en annen kveld?
Fru Fantasia tok på seg drømmekappen. Med tryllestaven drysset hun litt stjernestøv over sengen til M, og så var hun plutselig borte. Men kan hende kommer hun tilbake en annen kveld?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar