905. Historien om Stein Stork
- I kveld skal jeg fortelle om Stein Stork, sa fru Fantasia og flyttet på puten før hun satte seg ned ved siden av M. – Stein kom til verden på toppen av et hustak i Danmark etter å ha ligget i egget flere uker, men tiden i egget husket han ikke.
- Det hørtes skummelt ut, sa M. – Tenk om han falt ned fra hustaket? Han kunne sikkert ikke fly da han kakket seg ut gjennom eggeskallet.
- Det samme syntes Stein. Heldigvis var reiret stort med høye kanter og han torde knapt titte ned.
- Da det led utpå sommeren, begynte alle storkene å snakke om å reise sydover. Stein visste ikke hva de snakket om, for han var fornøyd med å sitte i storkereiret og se på utsikten. Mat fikk han flere ganger om dagen fra tidlig morgen til sen kveld av moren og faren sitt. Maten var de deiligste frosker det går an å tenke seg.
- Det høres ikke godt ut, sa M. – Å spise frosk til froskost, jeg mener frokost, er ikke det jeg ville velge.
- Det er all froskespisingen som gjør at storkene er så flinke til å hoppe rundt. Skal du bli flink til å hoppe, er du nødt til å spise mye frosk. Jeg er helt sikker på at høydehoppere og skihoppere spiser frosk rett som det er, sa feen.
- Det har jeg aldri hørt før.
- Stein Stork hadde ikke hørt om det heller, men frosk spiste han hver eneste dag flere ganger om dagen, svarte feen. – Til slutt kom den store dagen da han hadde sine første flyturer. Han hadde sett på de andre storkene som trente for ferden sydover.
- På varme sommerdager sirklet de seg oppover. Høyere og høyere til det knapt gikk an å se dem. Noen uker senere var han selv med og fløy. Noe så fint hadde han aldri opplevd før. Det var bare å strekke ut vingene og følge med de andre erfarne storkene. At det var så lett å fly, hadde han aldri trodd. Han hadde jo sett på spurver og kråker som flakset rundt omkring. De måtte slå med vingene hele tiden.
- Da høsten kom, måtte han bestemme seg for hvor han skulle fly. Det var ikke lett. Noen flokker ville dra til Spania og så over til Afrika den veien. Andre flokker foretrakk å fly østover mot Egypt. Da unngikk de å fly over Middelhavet hvor det ikke var noen oppvinder. Stein Stork valgte å bli med østover selv om det var litt lengre å fly den veien. Han hadde hørt at når han kunne se Nildalen, var det bare å fly rett sørover. I Nildalen rant en stor elv som het Nilen, og der var det nok av mat å finne på veien.
- På veien nedover langsmed Nilen så Stein Stork mange store pyramider. Der måtte det være fint å bygge reir, tenkte han, men siden ingen andre storker så ut til å tenke på det samme, måtte han bare bli med på ferden videre sydover. Senere fikk han vite at storker ikke bygger reir i Afrika.
- Du må vente til du kommer tilbake til Danmark, sa de andre storkene. - Der kan du bygge så stort reir som du vil, og det er mye mer mat å finne. Dessuten er det lyst store deler av natten, så du har mer tid til å finne mat til deg selv og ungene i reiret.
- Tiden i Afrika brukte derfor Stein Stork til å glede seg til å komme hjem igjen til Danmark, avsluttet feen.
Stirk, stork, sturkelute, så var den historien ute.
Fru Fantasia tok på seg drømmekappen. Med tryllestaven drysset hun litt stjernestøv over sengen til M, og så var hun plutselig borte. Men kan hende kommer hun tilbake en annen kveld?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar