908. Historien om Svend Svarttrost
- Nå er Svend Svarttrost i gang med å synge fra tidlig morgen til sene kvelden, sa fru Fantasia. – Vi skynder oss ut og ser om han har tid til å snakke litt med oss.
- Det er han som har den vakre, litt dype stemmen, spurte M.
- Det stemmer.
- Han sitter gjerne i toppen av et tre nå på kveldstid, sa feen.
- Men vi kan vel ikke slå oss ned der. Tenk om toppen brekker?
- Jeg vet råd, for jeg har med meg noen godbiter til ham som jeg vet han elsker.
Litt etter stod de under grantreet der Svend Svarttrost satt, og feen plystret på ham. Det varte ikke lenge før han flakset med vingene og fløy ned.
- Er det noe spesielt, spurte Svend. – Dere skjønner jeg har det travelt for tiden.
- Jeg lurer på hvorfor du synger slik?
- Det er mange som undrer seg over det, svarte Svend Svarttrost. – Ornitologer og fugleelskere sier at det er fordi jeg vil fortelle andre svarttroster at jeg holder til her og at de har å holde seg unna, men ornitologer vet ikke alt selv om de later som. Du skjønner hadde det ikke vært for meg, ville det ikke blitt vår og sommer. Ja, mange andre fugler hjelper også til. Det har seg nemlig slik at når jeg synger, så titter Bleik Blåveis opp fra der han har ligget i vinterdvale. Da vet Bleik at det er tid for å blomstre. Slik er det med alt som vokser og gror. Hadde det ikke vært for oss fuglene, ville det vært vinter hele året.
- Det kan vel ikke være sant, mente M.
- Det er så sant som jeg sitter her og synger. Når jeg tar til å synge, vet de andre trekkfuglene som etter hvert kommer, at det er tid for å stemme i, og så blir det vår og sommer. Det slår aldri feil. Alle kan jo se det.
- Det der tror jeg ikke helt på, sa M.
- Du får tro hva du vil. Folk og fe tror så mye rart. Hva jeg vet, er at når jeg begynner å synge så varer det ikke lenge før våren er her. Akkurat nå er jeg opptatt med å finne en fin plass å bygge reir. Du kan tro at det er ikke lett disse dagene. Jeg har hørt fra gamle svarttroster at det var mye lettere den gangen det var busker og kratt de fleste steder. Du skulle vel aldri vite om en fin plass?
- Kanskje det, svarte M og tenkte seg om. – Jeg vet om et hubbabubbatre ikke langt herfra. Hubba Bubba har ikke vært der på flere år nå. Jeg vet ikke hvorfor. Der var det et fuglereir i fjor. Jeg så til om med eggene som lå der.
- Eggene var til og med blågrønne med brunaktige flekker.
- Da skulle det ikke forundre meg om det var svarttrostegg, kvitret Svend. – Tror du den reirplassen er ledig nå?
- Vi kan jo gå bort og se, sa M.
Og sannelig. Reiret trengte bare litt fiksing før det var like godt som nytt.
- Jeg kan godt hjelpe deg litt med å bygge reiret opp igjen?
- Kan du finne litt gammelt vissent gress, ville det vært fint. Så skal jeg sette meg utenfor vinduet ditt om kvelden og synge for bare deg.
Den kvelden sovnet M mens Svend Svarttrost sang den vakreste fuglesangen det går an å tenke seg.
Trist, trast, trute, så var den historien ute.
Fru Fantasia tok på seg drømmekappen. Med tryllestaven drysset hun litt stjernestøv over sengen til M, og så var hun plutselig borte. Men kan hende kommer hun tilbake en annen kveld?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar