torsdag 1. januar 2009

”Paranoia eller forfølgelsesvanvidd”


er en undervurdert lidelse!!! Når vi nå er på full fart inn i 2009, må jeg bare slå fast dette sørgelige faktum.

- Det kan du ikke mene, Atle! Nå tar du feil?

- Nei, sier jeg (KUNNSKAPSRIK og KLOK som jeg er (– hvorfor skal jeg være nødt til å gjenta dette så mange ganger?)).

– Har du ikke fulgt med i timen? spør jeg strengt. (Unnasluntrere og halvstuderte røvere (for eksempel politikere som Giske) liker å sette sine motstandere på plass på denne måten.)

Hvem har ikke snudd seg og sjekket om det er noen som følger etter på gaten? Men ingen å se.

Hvem skyter ikke opp raketter på nyttårsaften for å holde onde vetter unna? (Det vil si før norske myndigheter bestemte at onde vetter ikke finnes, og det derfor ikke er nødvendig med alle disse rakettene med styrepinne.)

Hvem er ikke engstelig for å gå alene i mørke bygater?

Hvem bekymrer seg ikke når mannen foran deg i innsjekkingskøen på flyplassen er mørkhudet og snakker arabisk med sin kone. Hva kan ikke skjule seg i bagasjen hans?

Vi vet alle at mennesker som er bosatt sør og nord for Sinsenkrysset ikke er til å stole på.

Det er DEM og OSS. Ikke sant? Vi må jo forsvare oss?

Derfor MÅTTE jeg slå til da jeg så denne kniven hos en knivsmed i Kanchanabury. Det er en ekte kukri, en av verdens mest berømte kniver.

Nå ligger den under sengen. I tilfelle…

Ingen kommentarer: