1001 godnatthistorier - 70. Historien om Jesper Gjesp

70. Historien om Jesper Gjesp

-          Hvem er det som kommer på besøk til deg hver eneste kveld før du sovner, spurte fru Fantasia da hun satte seg til rette i fotenden av senga.

-          Det er du, vel, svarte M.

-          Jeg kommer jo ikke hver kveld. Nei, det er Jesper Gjesp. Har han forresten vært innom i dag?

-          Et par ganger, sa M og gjespet. – Der kom han forresten igjen.

-          Jesper Gjesp er en merkelig fyr.

-          Ingen vet hvordan han ser ut. Noen ganger er han her. Andre ganger er han der. Rett som det er, er han mange steder på en gang. Til og med når Flode Flodhest gjesper, er han der.

-          Jesper Gjesp slår til over alt, hvor man minst venter det. Alle gjesper av og til. Bare prøv selv. Dersom du åpner munnen lite grann uten å lukke den rett etterpå, kan det hende at Jesper smetter inn og får deg til å gjespe.

-          Jesper Gjesp er ikke redd for noen. Ser han noen som åpner munnen, er han ikke sen om å lure seg inn, men før munnen lukker seg, er han ute igjen.

-          Kongen av Norge forsøker å la være, men også han må klemme ut en gjesp når Jesper er i nærheten. Han prøver å skjule at Jesper er inne i munnen hans, men greier det ikke helt.

-          Flere dager om høsten hjalp Berit Bondedatter med å ta opp poteter når hun kom hjem fra skolen. Det var tungt arbeid. Hver morgen måtte hun likevel tidlig opp for å gå på skolen. Det var ikke fritt for at hun misunte Per Potet som kunne ligge og sove inne på potetlageret mens hun måtte opp før Solfrid Sol stod opp.

-          I siste time før skoledagen var over underviste Laura Lærer om fuglene og hvordan de kunne fly. Det var ikke lett å forklare. Laura forsøkte så godt hun kunne. Hun flakset med armene uten at hun lettet. Berit var ikke like flink som kongen til å skjule gjespen. Hun åpnet munnen på vid vegg.

-          Berit kom med gjespelyder også. Litt etter måtte alle i klassen gjespe. Jesper Gjesp var på pletten da elevene begynte å åpne munnen.

-          Nå ble Laura Lærer sint. Hun så alle de åpne munnene, men Jesper Gjesp fikk hun ikke øye på. Først ble hun stum, så ble hun rødere og rødere i ansiktet.

-          Dette går ikke an! sa Laura Lærer.

-          Her viser jeg dere hvordan fuglene kan fly og så sitter dere her og bare gjesper! Nå skal alle sitte igjen en time etter skoletid og skrive hundre ganger: Jeg skal aldri gjespe i timen når Laura Lærer flyr og flakser for å vise hvordan fuglene kan fly. Hundre ganger! Hører dere?

-          Hun ropte så høyt til slutt at Jesper Gjesp måtte holde seg for ørene.

-          Laura Lærer gikk rundt og så at alle gjorde som hun hadde sagt. Men det tok jo tid å skrive det hundre ganger.

-          Laura ble trett selv og måtte sette seg.

-          Berit Bondedatter skrev og skrev og tenkte på Per Potet, om han hadde våknet eller om han fremdeles lå og sov. Hun syntes så tydelig at hun hørte ham snorke, men kom snorkelyden oppe fra kateteret.

-          Og der satt Jesper Gjesp på pulten til Berit.

-          Jeg så at Laura Lærer åpnet munnen, og da lurte jeg meg inn, sa Jesper. Hun var så trett at det var med nød og neppe jeg kom meg ut igjen.

-          Jeg trodde nesten det var Per Potet som snorket, sa Berit.

-          Hysj, hvisket Jesper. – Hvis vi er stille nå og ikke vekker Laura Lærer, kan vi snike oss ut. Da kan hun sitte der og sove.

-          Etter at alle sammen var ute av klasserommet, skrev Jesper en ny lapp og la på bordet foran Laura Lærer. Der stod dette: Jeg lover Jesper Gjesp at jeg aldri skal gjespe eller sovne når elevene skriver at de aldri skal gjespe i timen når Laura Lærer flyr og flakser for å vise hvordan fuglene kan fly.

Gjesp, gjasp, gjute, så var den historien ute.

Fru Fantasia tok på seg drømmekappen. Med tryllestaven drysset hun litt stjernestøv over sengen til M, og så var hun plutselig borte. Men kan hende kommer hun tilbake en annen kveld?

1001 godnatthistorier - 69. Historien om Balder Ballblom

69. Historien om Balder Ballblom

Det var tidlig vår og tåken lå lett over bakken da fru Fantasia kom inn gjennom vinduet og ristet av seg duggdråpene på kappen sin.

-          I natt har Balder Ballblom invitert til ball i blomsterenga. Vil du bli med ut før du legger deg?

M nikket. Fru Fantasia drysset stjernestøv over M før de fløy ut i vårnatten. Der ute stod Balder og lyste.

-          Bare sett dere der borte ved siden av Nora Nattfiol. Nora dufter enda bedre enn Lillian Liljekonvall, men sover stort sett om dagen. Det er om natten hun fyller lufta med godlukt.

-          Jeg har også invitert Kjell Kjerrakaill til ballet. Hvis han kan ta seg fri fra fiskingen i Steinkjerelva, er jeg sikker på at han kommer. Bare nå ikke Konrad Konstabel lurer på ham for å ta ham på fersken når han lystrer laks.

-          Det skulle ikke forundre meg om Trond Troll kommer også når han hører at Kjell Kjerrakaill er invitert. De to er gode venner. Men nå har jeg det litt travelt. Jeg må tenne alle lyktene i blomsterenga, sa Balder Ballblom og skyndte seg videre.

Snart lyste det gult over alt, og det ble en trolsk stemning over enga.

Alt som kunne fly, krype og gå var på vei til vårballet hos Balder Ballblom. At det var så mye liv etter at det ble mørkt, hadde ikke M anelse om. Alle slags larver kom krypende. Den ene finere enn den andre. Gisela Gaffelstjert hadde riktig pyntet seg til ballet.

Trym Tredreper hadde på seg den fineste røde dressen sin, men hadde glemt å pusse skoene sine fordi han måtte skynde seg ut av den trestammen hvor han holdt til.

Balder Ballblom gikk rundt og passet på at det var mat og drikke til alle.

-          Er det slikt liv i blomsterenga hver eneste natt, måtte M spørre Nora Nattfiol.

-          Nei, det er bare om våren. Da har alle det forferdelig travelt slik at de kan hvile seg om sommeren og høsten. Se bare på Natalie Nattsvermer der. Hun flyr omkring i rasende fart og suger i seg litt nektar her og litt der. Hun står stille i luften mens hun strekker ut snabelen.

Nede fra Steinkjerelva hørtes kraftig knirking. Det var Kjell Kjerrakaill som ikke hadde funnet kannen med smøreolje den kvelden. Da han kom til blomsterenga forsøkte Balder Ballblom å hysje på ham, men Kjell ville ikke sitte stille hele natten, så rett som det når kaillen rørte på seg, var ble det ikke mulig å høre hva som ble sagt.

Alle knirkelydene gjorde at Trond Troll i Oftenåsen våknet og tok til å strekke på seg. Han satte seg på en stein og var ikke helt våken.

Etter en stund tuslet han ned mot blomsterenga. Han var så trett at han rett som det var brakk ned granskogen der han gikk.

I Steinkjer var Konrad Konstabel på vakt. Det vil si han satt og sov. Han var fremdeles vanlig konstabel. En av grunnene var at han rett som det var sovnet når han hadde nattevakt. Konrad våknet med et rykk da han hørte bråk oppe fra Oftenåsen. Han skyndte seg ut, men hadde det så travelt at han satte politilua bak frem.

På vei over Steinkjerelva la han merke til at Kjell Kjerrakaill hadde forsvunnet. Drev han med ulovlig laksefiske nå igjen? Det fikk vente til senere på natten. Konrad satte seg i politibilen og kjørte oppover mot Oftenåsen. Først måtte han få satt en stopper for bråket der oppe.

Da Konrad Konstabel gikk ut av bilen, mente han at han så Trond Troll og Kjell Kjerrakaill danse i blomsterenga. Det gikk vilt for seg. Når Trond slengte Kjell rundt, knakk trærne som fyrstikker. Blomsterenga og kornåkrene like ved ble tråkket flate.

-          I lovens navn, ropte Konrad Konstabel.

Det ble helt stille. Balder Ballblom slo av lysene. Alle gjestene forsvant i morgentåken. Bare Konrad stod igjen. Da han snudde seg for å sette seg inn i politibilen, var to journalister fra Trønderavisa og Steinkjeravisa der. Konrad forsøkte så godt han kunne å fortelle hva han hadde sett på vårballet til Balder Ballblom.

At han ikke var helt heldig, oppdaget han dagen etter. Bjørnar Bonde var blitt intervjuet og påstod at Konrad Konstabel hadde gått amok og rasert både korn og skog. «Det baller seg på for Konrad Konstabel» var en av overskriftene.

Fru Fantasia og M kom seg usett tilbake til soverommet.

-          Jeg håper Kjell Kjerrakaill kom seg tilbake til plassen sin i Steinkjerelva, sa M. – Og at Balder Ballblom skal ha ball i blomsterenga neste år også.

-          Det skal han helt sikkert, sa feen.

Bill, ball, bute, så var den historien ute.

Fru Fantasia tok på seg drømmekappen. Med tryllestaven drysset hun litt stjernestøv over sengen til M, og så var hun plutselig borte. Men kan hende kommer hun tilbake en annen kveld?

1001 godnatthistorier - 68. Historien om Julia Julebrus

68. Historien om Julia Julebrus

-          Gleder du deg til jul, spurte fru Fantasia da hun plutselig satt på sengekanten, akkurat som i går.

-          Ja, men det er så lenge til, svarte M

-          Det syntes Julia Julebrus også da hun kom ut fra brusfabrikken. Der stod de i kassevis og ventet på Lars Lastebil. Alle gledet seg til at de skulle ut på tur. I noen kasser snakket flaskene om at snart var det juleferie. Det hadde de hørt Brit Brustapper si. Brit var sjefen på brusfabrikken. Da de ble korket, hørte de ikke mer.

-          Derfor visste ingen helt sikkert hva juleferie var, bortsett fra at det var noe å se frem til.

-          Før de skulle dra fra brusfabrikken, hadde all julebrusen stilt seg opp for å bli tatt bilde av.

-          Det ble et riktig fint familiebilde. De var både glassflasker og plastflasker. Selv om hun ikke sa det høyt, så syntes hun at all julebrusen skulle være rød. Julia strakte hals for å bli like høy som de tre literflaskene som stod i raden, men uansett hvor mye hun strakk seg, greide hun ikke å bli like stor. En annen ting som Julia heller ikke sa høyt, var at hun syntes julebrus skulle være på glassflaske, ikke plastflaske. Plastflaske var for simpelt, simpelthen. De andre som var tappet på glassflaske var enige. Julebrusen på plastflaske hadde dessuten skrukork, mens glassflaskene hadde skikkelig god, gammeldags kork.

-          Der kom Lars Lastebil. Han tutet kjekt da han trillet inn der hvor kassene med julebrus stod stablet og ventet spent.

-          Skuffelsen var stor da de så at det var en Coca Colabil som kom.

-          Skulle bare Connie Cola være med denne gangen?

-          Julebrusen så misunnelig bort på Connie. Hun lot som ingen ting, men var kry over at hun ble hentet i egen bil. Hun hadde aldri sett noen julebrusbil enda det var jul hvert år.

-          Stor var skuffelsen til Connie da det var julebrusen som kom inn i Lars Lastebil først. Hun kom med en skikkelig brusrap, så sint ble hun. Det var så vidt det ble plass til Connie til slutt. Hun trodde nesten hun skulle bli glemt.

-          I butikken var det ryddet plass til julebrusen. Det var julepynt over alt, og det ble spilt julemusikk.

-          Stemningen var høy blant julebrusen da de ble tatt ut av kassene og satt i fine butikkhyller med utsikt. Noen var til og med så heldige at de ble plassert nær kassen i nærheten av sjokolade og juleknask.

-          Julia Julebrus var en av de heldige.

-          Men å stå i nærheten av kassen var farlig også. Folk kom med fulle handlekurver og rett som det var dultet de borti hyllene når de skulle betale. Noen julebrusflasker ved siden av Julia gikk i gulvet og kjente seg helt knust.

-          Laban Seigmann blunket til Julia. – Der var du heldig, sa han. Han hoppet og spratt rundt i hylla sammen med kjæresten sin.

-          Plutselig tok noen kvelertak rundt halsen til Julia Julebrus. Det var Reiulf Rasmussen som la henne ned i handlekurven sammen med masse julemat.

-          Bare én julebrus, sa Reidun, moren hans. Slik kom Julia helt alene til huset til Rasmussen.

-          Julia trodde hun skulle havne i kjøleskapet sammen med all maten, men i kjøleskapet var det helt fullt.

-          I stedet kom hun inn i stua og ble stilt opp ved siden av et pepperkakehus.

-          At jeg skulle få eget hus også, sa hun til seg selv. Hun ble så glad at hun nesten lettet på korken da hun hilste på Peppe Pepperkakehus.

-          Peppe var ikke så veldig stor, og han fortalte Julia hvorfor. Da han ble kjevlet ut, spiste Reiulf så mye pepperkakedeig at han ikke ble større.

-          Peppe Pepperkakehus hadde stått i stua noen dager og fortalte Julia mye som hun ikke hadde drømt om da hun stod sammen med julebrusen på brusfabrikken.

-          På bordet i stua viste Peppe henne fat med de deiligste julekaker.

-          Da alle i Rasmussenfamilien kom inn i stua for å prøvesmake, ble Julia så sulten at hadde ikke korken sittet på, hadde hun forsynt seg hun også.

-          Om kvelden ble lysene på juletreet tent. I vinduene hang lysende julestjerner. Det var så vakkert at Julia nesten felte en bruståre.

-          Natten før julaften var det stille i huset. Utenfor vinduet så Julia at det snødde lett. Men hva var det for en kraslelyd hun hørte nede på gulvet? Hun tittet ned.

-          Hysj, var det noen som pep. Det var Roger Rotte. Han snuste rundt.

-          Vær ikke redd, sa han til Julia. – Det er bare meg.

-          I full fart klatret Roger opp på bordet og begynte å forsyne seg av julekakene. Roger glemte seg helt bort og knasket så høyt at Kari Katt våknet der hun lå og sov under ovnen i etasjen under.

-          Roger Rotte var nesten stapp mett da Kari hoppet opp på bordet. Nå ble det et leven uten like. Roger klatret opp i toppen av juletreet og Kari Katt etter. Juletreet veltet og Rasmus og Reidun Rasmussen våknet og kom inn i stua. Heldigvis for Roger så de bare katten. Roger kom seg unna uten at noen så ham.

-          I all hurlumheien veltet Julia. Hadde ikke korken sittet godt på, ville hun ikke ha opplevd julaften dagen etter.

Bris, brus, brute, så var den historien ute.

Fru Fantasia tok på seg drømmekappen. Med tryllestaven drysset hun litt stjernestøv over sengen til M, og så var hun plutselig borte. Men kan hende kommer hun tilbake en annen kveld?