47. Historien om Surt Svartbak
-
Har du sett måkeskjæret i Sandebukta, spurte fru
Fantasia da hun satte seg på hodeputen til M.
-
Det er der hvor det er så mange hettemåker som
skriker og skriker hele dagen og natten?
-
Det stemmer. Skjæret heter Bekkeskjæret.
-
Om våren kommer hettemåkene og finner ut hvor de
skal bygge reir og legge egg. Noen ganger er det nesten hvitt av måker på
skjæret. Hettemåkene liker best å bo tett sammen. Da er de trygge for fiender
som er ute etter eggene og ungene deres. Fordi de bor så tett, blir det
småkrangling hele tiden. Du skulle bare vite alt de krangler om.
-
Jeg hører det hver eneste kveld, sa M.
-
Den verste skurken er Surt Svartbak og kona
hans, Sara Svartbak. De to luringene har vært tidlig ute om våren og har
allerede bygget reir før hettemåkene kommer. De to bor på det lille skjæret
like ved Bekkeskjæret. Allerede før de fleste hettemåkene har begynt å legge
egg, har svartbakene unger på skjæret. Og de ungene er veldig sultne. Det aller
beste de vet å spise er hettemåkeegg.
-
Surt og Sara har tre sultne unger som skriker
etter mat nesten hele tiden. Surt vet hvordan han skal snike til seg et egg
eller to. Fra lufta stuper han ned mot skjæret i full fart. Da blir alle
hettemåkene redde og letter. Surt flyr unna med hele hettemåkeflokken etter
seg. Nå har Sara Svartbak tid til å ta det hun vil av egg siden det ikke er
noen som passer på.
-
Den eneste som ikke bryr seg, er Svanhild Svane.
Hun ligger på egg. En liten svartbak er ikke noe å bry seg om, mener hun.
-
Om Surt og Sara stjeler mange egg hver eneste
dag, gjør det ikke så mye. Hettemåkene legger bare nye egg. Verre er det når
eggene klekkes. Da forsyner svartbakene seg av unger også. Nå går det ikke
lenger å legge nye egg. Det er for sent på sommeren.
-
Svartbakungene vokser seg større og større og
har gode dager.
-
Snart kan de svømme, men de holder seg nær
skjæret likevel. Hvor mange hettemåkeegg og unger de har spist, vet de ikke
selv, men det er mange. Likevel er det nesten hvitt av måker på skjæret. Men nå
begynner hettemåkene virkelig å bli lei av å bli forstyrret av Surt Svartbak
hele tiden. Skal han aldri slutte med skurkestrekene sine?
-
Surt skriker og hyler når han kommer flygende,
og det er ikke fred å få.
-
Nå har også Svanhild Svane og Sondre Svane fått
unger i reiret. Ungene kan allerede svømme, men likevel føler ikke svanene seg
trygge på Surt Svartbak.
-
En kveld samles derfor alle som bor på
Bekkeskjæret til rådslagning. Hva skal de gjøre for å bli kvitt Surt og Sara
Svartbak? Etter å ha kaklet i mange timer, blir de enige om en plan. Det er
hettemåkene som har snakket mest.
-
Selbjørn Steinkobbe som har ligget i vannet like
ved, har hørt hva de har snakket om.
-
Jeg vet om et garn som Ferdinand Fisker mistet
her i vår, sa Selbjørn. Jeg kan trekke det over skjæret dere svartbakene bor.
Da tør de ikke slå seg ned der igjen. Så kan dere jage dem bort etterpå.
-
Den neste morgenen da alle svartbakene var på
svømmetur, dro Selbjørn garnet over skjæret. Nå var det Sondre Svane sin tur.
Mens Svanhild passet på ungene, fløy han ut dit hvor svartbakene svømte. Sondre
landet så vannet sprutet. Nå morsket han seg skikkelig, blåste seg opp og slo
med vingene.
-
Svartbakungene kunne ikke fly. De måtte bare
svømme på harde livet for å komme unna. Surt og Sara Svartbak kunne ikke gjøre
noe for å hjelpe. Sondre Svane var for stor.
-
Om kvelden forsøkte de å snike seg i land på
skjæret, men kom ikke i land på grunn av garnet.
-
Sondre Svane stod på Bekkeskjæret og morsket
seg.
-
Siden den dagen så de ikke mer til
svartbakfamilien. Ingen visste hvor de ble av. Alle var fornøyde.
Småkranglingen var det nesten slutt på. Da høsten kom, trakk alle hettemåkene
sørover. Det var bare svanene som ble igjen i Sandebukta.
Skjær, skjar, skjute, så var den historien ute.
Fru Fantasia tok på seg drømmekappen. Med tryllestaven
drysset hun litt stjernestøv over sengen til M, og så var hun plutselig borte.
Men kan hende kommer hun tilbake en annen kveld?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar