1001 godnatthistorier - 55. Historien om Arild Abbor

55. Historien om Arild Abbor

-          Hvor er det den lukten kommer fra? M snuste ut i luften og så på fru Fantasia.

-          Noen ganger spør du nesten mer enn jeg kan svare, sa feen. – Hvilken lukt mener du? Er det den søte, eller er det den med litt snert i.

-          Ikke liljekonvall. Den andre.

-          Den kommer fra heggen i hagen til Gundersen.

-          Når heggen og liljekonvallen blomstrer, er det vår og snart sommer. Da skjer det mye i vannet hvor Arild Abbor holder til.

-          Bor han alene i vannet eller er det andre der?

-          Vannet er fullt av fisk og andre kryp. Der svømmer Jørund Gjedde, Morten Mort, Stine Stingsild. Fridtjof Frosk holder også til ved vannet sammen med mange andre.

-          Arild Abbor er mest redd for Jørund Gjedde. Jørund har de skarpeste tennene i hele vannet. Alle er redde for ham.

-          De som forsvinner inn i gapet hans, kommer aldri ut igjen. Arild Abbor hadde bestemt seg for at han ikke ville dit. Helt fra han var liten hadde han passet på å gjemme seg inne i sivet når Jørund var i nærheten. Å spise eller ikke å bli spist var Arilds leveregel.

-          Nå var han blitt større og var ikke like redd. Han hadde en ryggfinne med skarpe pigger. Når han reiste den opp, holdt Jørund Gjedde seg unna. Den stakk skikkelig i munnen. Jørund hadde forsøkt seg flere ganger på noen av brødrene og søstrene til Arild og hadde måttet gi seg.

-          Likevel kunne han aldri være helt trygg. Heldigvis holdt alle de andre fiskene sammen. Når Jørund Gjedde var i nærheten, pleide de å varsle hverandre. Dessuten holdt de seg i stim. Når de var mange, var det ikke så lett for Jørund å slå til.

-          Bestevennen til Arild Abbor var Karl Karuss. Han var en sindig fyr som ikke svømte rundt på måfå.

-          Karl var så brei at Jørund Gjedde hadde gitt opp å forsøke å ta ham. Karl kunne derfor svømme rundt som han ville. For moro skyld skubbet han rett som det var borti Jørund, men Jørund lot som ingenting og bare viftet med brystfinnene.

-          I vannet var det ingen som var venner med Jørund Gjedde. Alle var enige om at han var en skurk som egentlig ikke hørte hjemme der. Hvor fint kunne de ikke hatt det om han ikke fantes? Jørund spiste til og med andre gjedder bare de var mindre enn ham selv. At det gikk an!

-          Libe Libelle svinset rundt over alt. Som liten hadde hun levd i vannet i flere år, og hun visste hvor vanskelig det var å bo sammen med Jørund Gjedde.

-          En dag hun satt på det faste strået sitt, fikk hun øye på Ferdinand Fisker. Det var ikke så ofte han var ved dette vannet. Libe Libelle så ham helst ved ørretvannene inne i skogen.

-          Hva var det forresten han holdt på med? Var det en gjedderuse han gjorde klar? Hun måtte se nøyere etter. Heldigvis hadde hun gode øyne.

-          Hun kunne se alt som foregikk på lang avstand. Hun fløy tilbake dit hvor hun visste at Arild Abbor holdt til og fortalte nyheten til ham.

-          Endelig, sa Arild. – Endelig har vi sjansen til å bli kvitt Jørund Gjedde. Hvordan ser forresten en gjedderuse ut? Jeg har aldri sett noe slikt.

-          Libe fløy rundt og forsøkte å lage streker i luften. Til slutt kunne Arild se for seg hvordan rusen så ut.

-          Her trenger vi hjelp av Morten Mort og familien hans, sa Arild. - De er så små at de kan svømme inn i rusen og komme ut gjennom maskene. Si fra til meg nå Ferdinand Fisker har satt ut rusen, så skal jeg snakke med Morten.

-          Arild Abbor fant Morten Mort borte i sivet som vanlig. Der stod han og tygget på alger og andre godsaker. Morten samlet familien sin til rådslagning. De ble enige om at de skulle svømme i stim bort der hvor Jørund hadde den faste plassen sin. Dersom de holdt tett sammen og vrikket og vred på seg slik at det blinket i vannet, mente de at de kunne lokke med seg Jørund.

-          Da Libe Libelle kom tilbake og fortalte at Ferdinand Fisker holdt på med å sette ut rusen, samlet de seg og svømte av gårde.

-          Jørund Gjedde lot seg lure. Han var skrubbsulten, for det var lenge siden han hadde spist. Sakte fulgte han etter mortestimen. Libe Libelle fløy over og viste veien til rusen.

-          Dette var farlig. Alle visste at Jørund kunne slå til hvert øyeblikk. Derfor holdt de tett sammen og svømte sakte etter Libe. Alle sammen svømte inn i rusen. En av dem ble igjen litt inne i åpningen. Det var lille Morgan Mort. Han begynte å sprelle og lot som han var skadet. Det blinket i vannet. Jørund Gjedde kunne ikke holde seg nå. Han hadde vann i munnen etter å ha sneket seg etter mortestimen. Nå slo han til som en rakett. Morgan klarte akkurat å berge seg, mens Jørund gikk i fella. Der satt han.

-          Litt senere kom Ferdinand Fisker og tok opp rusen.

-          Ingen så noe mer til Jørund. Han ble til gjeddekaker, og endte opp på middagsbordet sammen med Per Potet og Gunnar Gulrot.

-          Nå ble det stor fest i vannet. Alle hoppet og spratt av glede og laget ringer i vannet.

-          Det er slik fiskene viser at de er glade og fornøyde.

Vik, vak, vute, så var den historien ute.

Fru Fantasia tok på seg drømmekappen. Med tryllestaven drysset hun litt stjernestøv over sengen til M, og så var hun plutselig borte. Men kan hende kommer hun tilbake en annen kveld?