1001 godnatthistorier - 51. Historien om Erik Eddik

51. Historien om Erik Eddik

-          Hender det av og til at du er sur, spurte fru Fantasia sa hun satt på sengekanten.

-          Ja, sa M, men ikke så ofte.

-          Du er helt sikkert ikke så sur som Erik Eddik. Han er sur så det holder.

-          Egentlig er Erik Eddik en blid fyr. Han kan rett og slett ikke forstå hvorfor han skal være sur hele tiden. Men det er han altså, uansett hvor blid han er.

-          Da Erik var liten, var det bestandig noen av de voksne som spurte: - Hva skal du bli når du blir stor?

-          Erik svarte som sant var: - Jeg skal bli sur.

-          Svaret vakte bare latter, og Eik måtte le med.

-          En dag tidlig på høsten møtte Erik Eddik Agmund Agurrk.

-          Agmund var en sylteagurk og i nær familie med fetteren sin som også het Agmund Agurrk.

-          Vi skal nok bli gode vennerr, sa Agmund. – Det err jeg helt sikkerr på.

-          Agmund skarret skikkelig på r-ene.

-          Jeg har hørrt om deg helt siden jeg blomstrret i agurrkåkerren. Derrforr varr det kjempehyggelig å møte deg nå. Derr borrte harr vi forrresten Dag Dill. Han og jeg vokste ved siden av hverrandrre i agurrkåkerren.

-          Dag harr ikke helt rrukket å komme frra grrønnsakhagen, men nå som jeg err plukket, blirr han nok høstet han også ganske snarrt. Sa Agmund Agurrk.

-          Før noen av dem visste ordet av det, var de inne på kjøkkenet til Rasmussen. Der ventet Sune Sukker, Petter Pepper og Salve Sennepsfrø på dem. Ingen kjente hverandre fra før, og ingen visste hvorfor de var sammen på kjøkkenbenken. Bortsett fra Agmund Agurrk.

-          Jeg skal bli sylteagurrk, fortalte han.

-          De andre himlet med øynene. – Sylteagurk, sa de. – Hva er det for noe?

-          Jeg vet ikke helt, svarte Agmund, - men det err hva Dag Dill og jeg harr prratet om hele sommerren. Dag hørrte det frra morren sin. Det eneste jeg vet, err at det helt sikkerrt err noe fint.

-          På kjøkkenbenken fant fru Rasmussen frem en kniv og skar Agmund på langs. Agmund skrek i vilden sky så vondt gjorde det.

-          Sune Sukker protesterte høylytt da han ble blandet sammen med Erik Eddik.

-          Jeg som er så søt, finner meg ikke i å bli blandet sammen med han som er så sur!

-          Det hjalp ikke. Sammen med Dag Dill, Petter Pepper og Salve Sennepsfrø ble de lagt i en stor kjele på komfyren og kokt opp.

-          I kjelen ble det en så opphetet stemning at ingen av dem oppfattet hva de andre sa. Men sinte var de alle sammen. De rett og slett kokte av sinne.

-          Det hjalp litt da de ble helt opp i glass sammen med Agmund Agurrk.

-          Ta det med rro nå, gutterr, sa Agmund. - Dette vil gå brra til slutt.

-          Da alle fikk kjølt seg ned, ble stemningen bedre. Men venner ble de aldri likevel. Enten Agmund Agurrk ville det eller ikke, så ble han surere og surere. Akkurat som alle de andre. Unntatt Erik Eddik for han var sur fra før enda han egentlig var en blid fyr. Erik ble iallfall mindre sur. Det var verre med de andre. De kranglet hele tiden i glasset.

-          En dag i desember ble de satt frem på middagsbordet hos Rasmussen. Noen gjester var invitert på juletallerken. Merkelig greier, tenkte de i glasset. Her er det jo bare hvite tallerkener med absolutt ingen ting. Hva slags fest er dette?

-          Den første som kom på bordet var Jens Juleøl.

-          Jaså, sa Jens. – Det er vi som er skikkelig sure som kommer på bordet først. Så rapet han en skikkelig julerap.

-          Like etter kom maten.

-          Tja, sa Jens. – Der kom de endelig. Akkurat de samme som i fjor. Roger Ribbe, Per Potet, Mons Medisterkake, Mina Medisterpølse, Snorre Surkål, Svend Sviske, Rosa Rosenkål og Teitill Tyttebær. Gamle kjenninger alle sammen.

-          Nå blir det samme kranglingen som i fjor om hvem som er sjefen på juletallerken, sa Jens Juleøl.

-          Han kom med en skikkelig julerap en gang til for å få dem til å holde fred, men tror du det hjalp?

-          De som var i sylteagurkglasset så på med store øyne. Var det plass til dem på juletallerkenen?

-          Det viste seg at det var det ikke. Det var bare plass til Agmund Agurrk.

-          Nå ble Erik Eddik ikke bare sur. Han ble skikkelig sint. Så sint at han veltet utover bordet og sprutet på findressen til herr Rasmussen.

-          Har du sett slike sinnatagger, sa Jens Juleøl og kom med en skikkelig julerap igjen.

Rup, rap, rute, så var den historien ute.

Fru Fantasia tok på seg drømmekappen. Med tryllestaven drysset hun litt stjernestøv over sengen til M, og så var hun plutselig borte. Men kan hende kommer hun tilbake en annen kveld?