1001 godnatthistorier - 67. Historien om Sveingrim Svartor

67. Historien om Sveingrim Svartor

-          Du kjenner sikkert Gregers Gran, sa fru Fantasia da hun satte seg på sengen til M.

-          Det var han som ble til julegran og fikk masse lys over hele seg?

-          Som du sikkert vet, er Gregers grønn hele året.

-          Mens alle løvtrærne får gule og røde blader om høsten og mister bladene før vinteren kommer, så er det to trær som har grønne blader helt til de faller av. Det er Sveingrim Svartor og Gisken Gråor.

-          Sveingrim og Gisken er i samme familie og ser nesten helt like ut, men bladene er ulike.

-          Sveingrim Svartor har blader som er runde i enden, mens Gisken Gråor har blader som er spisse i tuppen.

-          Sveingrim liker seg best der det er godt og varmt, mens Gisken gjerne kan bo der det er kaldt om sommeren.

-          Den siste sommeren var god og varm. Sveingrim koste seg hver eneste dag. Han elsket varme og sol. Annerledes var det med Bjørnar Bonde. Han svettet hele dagen i varmen. Bjørnar var ute og kjørte med Trygve Traktor rett som det var. Per Potet trengte hypping og sprøyting mot tørråte hver gang potetåkeren ble vannet. Jorunn Jordbær måtte også sprøytes for at hun ikke skulle bli råtebær.

-          Alt var såre vel til høsten kom. Helt til Trygve Traktor kom dit Sveingrim Svartor bodde i følge med Bjørnar Bonde.

-          Bjørnar hadde med seg en fyr han kalte Morgan Motorsag. Sveingrim hadde aldri sett en slik kar før. Hva kunne han brukes til?

-          Bjørnar kom med en kanne med noe han kalte bensin. Det luktet ikke godt da han fylte bensin på Morgan. Deretter trakk han i en snor og da begynte Morgan å bråke helt forferdelig.

-          Først gikk Bjørnar Bonde bort til noen småtrær og kuttet dem ned. Selv om det var mye støy, kunne Sveingrim høre at trærne ynket seg da de falt over ende.

-          Det var noen bjerketrær som ble kappet for å gi plass til Sveingrim.

-          Unnskyld meg, sa Morgan Motorsag da han kom bort til Sveingrim Svartor. – Dette kommer til å gjøre vondt. Jeg kan ikke noe for det, for jeg er nødt til å gjøre som Bjørnar Bonde vil.

-          Morgan brummet og hørtes sint ut, men egentlig var han en hyggelig fyr.

-          Det er greit sa Sveingrim. – Jeg skal nok klare meg.

-          Da setter vi i gang, hylte Morgan og skrudde opp stemmen.

-          Nå gikk det så sagflisen føk. Like etter gikk Sveingrim Svartor i bakken så det sang. Han slo med kvistene for å ta seg for, men det hjalp lite. Da han så seg tilbake, stod bare stubben av ham igjen.

-          Sveingrim kjente seg trist. Hva ville skje nå?

-          En dag begynte det å snø, og det kom et lett snølag på bakken. Bjørnar Bonde kom sammen med Trygve Traktor og trakk Sveingrim Svartor og en del andre svartorstammer ned til gården. Der ble de lagt i en haug for seg selv, ikke sammen med Bjart Bjerk og Gisken Gråor.

-          De skal bli til ved, hvisket Trygve Traktor. Det luktet diesel av stemmen hans når han snakket.

-          Hva som vil skje med deg, vet jeg ikke. Tidligere år har det bare kommet en stor lastebil og kjørt dere bort.

-          Sveingrim Svartor ble liggende i snøen og så på at Gisken og Bjart ble kuttet til ved og stablet opp.

-          Jaja, tenkte Sveingrim for seg selv. - Jeg er iallfall hel ved så lenge det varer.

-          En dag kom Trygve Traktor kjørende med Lars Lastebil etter seg.

-          Der er de, sa Trygve. Det er bare å lesse dem opp.

-          Lasse hadde en stor kran og løftet Sveingrim Svartor opp så lett som bare det.

-          Sammen med mange i familien til Gregers Gran og Fred Furu ble de kjørt til sagbruket. Der skilte de lag.

-          Siden Sveingrim var svartor, fikk han spesialforpleining og ble stelt veldig pent med. Selv skjønte han ikke hvorfor Selv om han het Svartor til etternavn, var han jo bare en helt vanlig trestamme. Trodde han selv.

-          Lite visste han om at svartor blir brukt til finere snekkerarbeid.

-          Sveingrim gjorde store øyne da han så at han ble skåret til og fikk høre at han skulle bli elektrisk gitar.

-          Etter hvert fikk han strenger også. Noen strøk med maling og lakk gjorde ham helt ugjenkjennelig. Nå skulle Gisken Gråor sett meg, tenkte han.

-          Ikke nok med det. Siden svartor var lett å skjære i, ble Sveingrim formet til en drikkekopp også.

-          Slik havnet han under juletreet hjemme hos Bjørnar Bonde som gave fra Berit og Berte Bondedatter.

-          Utover vinteren ble det turer i skogen rett som det var sammen med Trygve Traktor og Bjørnar Bonde.

-          Sveingrim passet på å fortelle de andre i svartorfamilien at de ikke hadde noe å være redde for.

-          Det finnes verre skjebner enn å bli til elektrisk gitar og trekopp, sa han og så bort på vedstabelen hvor Bjart Bjerk og Gisken Gråor lå.

Kopp, kapp, kute, så var den historien ute.

Fru Fantasia tok på seg drømmekappen. Med tryllestaven drysset hun litt stjernestøv over sengen til M, og så var hun plutselig borte. Men kan hende kommer hun tilbake en annen kveld?