1001 godnatthistorier - 43. Historien om Turid Tusj

43. Historien om Turid Tusj

-          Er det deg som har tegnet på veggen, sa mammaen til M. Hun var sint.

-          Nei, svarte M uskyldig. – Jeg gjør ikke sånt. Det må være Turid Tusj som driver med strekene sine.

-          Turid Tusj? Hvem er det, spurte mamma.

-          Vent til kvelden, så kan sikkert fru Fantasia fortelle deg om Turid. Nesten hver eneste kveld, hvis jeg vil, så kommer hun inn på rommet mitt. Hun vet nok hvem Turid Tusj er.

Mamma og M satt og ventet. Begge to ble søvnige og etterpå visste de ikke om de hadde drømt eller hva. Men her er iallfall historien om Turid Tusj slik som fru Fantasia fortalte den.

-          Det første Turid Tusj husket, var at hun ble pakket ut av en eske og satt i butikkhylla sammen med mange andre tusjer.

-          Hun visste ikke en gang hvilken farge hun hadde fordi det hadde vært helt mørkt i esken. Da hun stod i hylla, så hun at hun var rød. Turid syntes hun hadde den fineste fargen, men det sa hun ikke høyt for hun visste at de andre tusjene mente det akkurat samme om seg selv. Ingen vits i å krangle når de stod så tett sammen.

-          Det var i ukene før jul at Turid Tusj og vennene hennes i esken kom til butikken. Turid stod like ved døren og kunne se ut i julegatene. Så fint det var pyntet! I trærne i parken var det julesnø. Alle menneskene som kom forbi smilte og hilste på hverandre selv om de hadde det travelt. Rett over gaten var det en annen julebutikk.

-          Selv om Turid Tusj ikke helt visste hva jul var, kjente hun inne i seg at hun gledet seg. Langsmed veggene var det hyller med bøker. Rett som det var, ble de tatt ut og bladd litt i. Da blafret bøkene med bladene av glede. De håpet nok på å bli kjøpt, for de så hva som hendte nå de ble tatt med til kassa og pakkedisken. Da fikk de julepapir rundt hele seg og ble omslynget av fargerike bånd. Ikke rart at bøkene stod og trippet i hyllene. Alle drømte om å bli pakket inn og få sløyfe.

-          En ettermiddag kom mammaen til M inn i butikken. Hun gikk rett bort til hylla hvor tusjene stod. Nå var det Turid Tusj sin tur til å bli lagt på pakkedisken og få julepapir rundt seg. Så ble det nesten helt mørkt. Hun kunne se litt lys gjennom papiret og kjente at hun beveget seg litt, men hvor og hvor lenge hun reiste visste hun ikke.

-          Ferden endte i et skap. Det visste Turid, for mamma sa til M at hun la julegavene i skapet og at M ikke måtte titte. Nå ble alt mørkt.

-          Lenge var alt stille. Inntil en dag da M MÅTTE åpne skapet. Hun kjente på pakkene. Noen var myke og andre var harde. M syntes de harde pakkene var mest spennende, for i de myke pakkene var det stort sett klær og sånn. Det visste hun fra forrige jul.

-          Veldig forsiktig laget M et bittelite hull i pakken der Turid Tusj lå. Hullet var akkurat i hjørnet slik at Turid kunne se ut.

-          Hei, forsøkte Turid å si, men M hørte ikke, for akkurat da kom mamma inn etter å ha hentet posten i postkassa. M smekket igjen døra til skapet og forsøkte å late som ingenting.

-          Du har vel aldri tittet inn i skapet med julegavene, sa mamma og så spørrende på M.

-          Neida, sa M og så uskyldig ut.

-          Det var bra, sa mamma og smilte. Hun skjønte at M hadde vært i skapet, men sa ingen ting.

-          Nå var det mørkt i flere dager, trodde Turid Tusj. Hun kunne knapt se noen ting gjennom papiret. Av og til luktet det veldig godt. Turid skjønte at nå bakte de julekaker og håpet at hun skulle få smake når hun kom ut av skapet.

-          Natten før julaften gikk døren til skapet forsiktig opp. Det var M som ikke fikk sove og måtte se på alle julegavene. Det var lys i stua. Turid Tusj ble helt stum av alt det fine hun fikk et glimt av.

-          At jeg skulle få oppleve dette, sa hun til seg selv. Da skapdøren ble lukket, lå Turid hele resten av natten og drømte om herlighetene hun hadde sett.

-          Da døren gikk opp neste dag, ble alle pakkene båret ut og lagt under juletreet. Turid Tusj kunne ikke se så mye, men det lille hun så gjorde henne veldig lykkelig. Det var lys over alt i rommet og det luktet godt av gran.

-          Nå ble det veldig travelt. Det raslet i papir over alt, og plutselig ble papiret revet av pakken hvor Turid var. Hun ble helt blendet av alt lyset.

-          Nå kom den store, store skuffelsen. M brydde seg ikke om Turid i det hele tatt. Hun ble bare lagt til side sammen med Terje Tegneblokk. Det var annerledes med de pakkene som inneholdt leker. Lekene hadde det moro hele tiden, mens Turid lå sammen med votter, skjerf og ullsokker.

-          Jaja, sa hun til seg selv. Hvis ingen vil leke med meg, får jeg finne på ting selv. Bare vent til natten! Da skal jeg gjøre skøyerstreker og andre streker.

-          Og det var akkurat hva Turid Tusj gjorde. Om morgenen første juledag var hele den ene hvite veggen i soverommet til M fullt av røde streker.

Feen tok frem tryllestaven og svingte den over mamma og M. Begge to gned seg i øynene og våknet. Mamma så på veggen med de røde strekene.

-          Heretter må du bruke Turid Tusj hver eneste dag slik at hun ikke fortsetter med skøyerstrekene sine, sa mamma før hun lukket døren til soverommet.

Tusj, tasj, tute så var den historien ute.

Fru Fantasia tok på seg drømmekappen. Med tryllestaven drysset hun litt stjernestøv over sengen til M, og så var hun plutselig borte. Men kan hende kommer hun tilbake en annen kveld?