825. Historien om Sølver Sølvsmed
- I går hørte jeg at noen hamret og banket inne i fjellet, sa fru Fantasia og satte seg ned ved siden av M.
- Det går vel ikke an, sa M. – Det er jo ingen som bor der inne.
- Nei, jeg tenkte akkurat det samme, men da jeg tittet inn i en sprekk, så jeg et lys som blafret. Sprekken var for liten til at jeg kunne komme inn, så jeg ble nødt til å bruke litt stjernestøv for å presse meg inn. Der inne satt Sølver Sølvsmed og var så opptatt med smiingen sin at han ikke la merke til meg.
- Da jeg åpnet munnen og snakket til ham, skvatt han slik at han mistet det han holdt på med, et lite sølvbeger.
- Å, er det bare deg, sa Sølver da han fikk øye på meg. – Jeg trodde det var et av bergtrollene som kom for å kreve sølvskatten sin.
- Bergtroll, spurte jeg
- Ja, de holder til i store huler langt inne i fjellet. Der samler de store hauger med både sølv og gull, men ingen vet helt hvor de hulene er.
- Hva er vitsen med å samle på alt det sølvet når de ikke bruker det til noe, måtte M spørre. – Jeg vet at vi har sølvskjeer og sølvgafler hjemme, men dem bruker vi av og til når vi spiser.
- Skjeer og gafler er greit for bergtrollene. Det samme gjelder dette sølvbegeret som jeg smir på. Men det spesielle med sølv er at det er et magisk metall. Trollene vet at det eneste som kan ta livet av dem, er om de blir truffet av sølvkuler. Det er gammel folketro at trollelger, trollrein og ekte troll bare dør når de blir skutt med sølvkuler. Derfor er det eneste jeg ikke får lov til å smi nettopp slike sølvkuler. Ellers kan jeg smi alt jeg ønsker.
- Hvordan får du tak i alt sølvet, spurte jeg.
- Når bergtrollene er gniene og ikke vil gi meg sølvet jeg trenger, får jeg hjelp av Sølve Sølvkre.
- Han er en liten tass, ikke mer enn omtrent en centimeter lang. Han kryper inn i alle sprekker han finner og tar med seg det sølvet han kommer over. Det er derfor han har den fine sølvfargen. Så kommer han hit og jeg børster av ham sølvstøvet. Når hele familien til Sølve gjør akkurat det samme, blir det mye sølv av det.
- Jeg har en mistanke om at Sølve tar seg en tur inn i trollhulene rett som det er, sa Sølver, - men akkurat det bryr jeg meg ikke om. Det viktige er at jeg har sølv slik at jeg kan smi det jeg vil. Om ikke Sølve Sølvkre finner sølvet jeg trenger, får jeg hjelp av Mons Måne. Hvis du ser opp på månen om natten, er det lett å se at han har samme fargen som sølv.
- Når månestrålene treffer bakken, pleier jeg å sette ut store skåler for å samle dem opp. Det slår aldri feil at i månelyse netter samler jeg det sølvet jeg trenger til arbeidene mine. Jeg fant nemlig ut at det var sølv der oppe den gangen for over førti år siden da noen var på månen og gravde.
- Dessverre hadde de ikke mye plass til å ta med seg alt sølvet da de dro tilbake til jorda, så det meste ligger igjen der den dag i dag. Men litt av det får jeg hver gang det er fullmåne.
Sølv, sal, sute, så var den historien ute.
Fru Fantasia tok på seg drømmekappen. Med tryllestaven drysset hun litt stjernestøv over sengen til M, og så var hun plutselig borte. Men kan hende kommer hun tilbake en annen kveld?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar