834. Historien om Artur Arkeolog
- Artur Arkeolog hadde gravd mye i sitt liv, men en dag ble han fullstendig paff, sa fru Fantasia da hun kom inn til M om kvelden.
- Hva er det å bli paff, måtte M spørre.
- Det er det samme som å bli overrasket, svarte feen.
- Da fant han kan hende noe rart?
- Det skal jeg si!
- Nede i jorda støtte han på Skjalg Skjelett. Da han børstet vekk litt sand fra ribbeina til Skjalg, hørtes en voldsom latter.
- Stopp, stopp, ropte Skjalg. – Det kiler!
- Artur Arkeolog hadde aldri hørt maken, sa feen. – Et skjelett som lo. Det skulle ikke være mulig. Noen hadde slått Skjalg i hodet med noe hardt. Det var lett å se, for han hadde et stort hull i hodeskallen. Likevel lo han.
- Noe slikt hadde aldri hendt for Artur før, og han hadde børstet støv av mange skjeletter.
- Nå har jeg ligget her i flere hundre år, sa Skjalg. - Sannelig var det på tide at noen fant meg. Jeg har litt vondt i hodet på grunn av det hullet du ser, men ellers er jeg i fin form. Jeg tror like godt jeg reiser meg opp og går en tur. Det skal bli godt å strekke litt på bena.
- Er du sikker på at det går bra, spurte Artur. – Kan du få med deg alle bena dine?
- Så vidt jeg vet, er jeg like hel. Det er bare det lille hullet i hodet.
Artur hadde ikke annet å gjøre enn å gå opp fra hullet hvor Skjalg Skjelett lå. Han strakte ut hånden og hjalp Skjalg opp.
- Hvor skal vi gå nå, spurte Skjalg. – Jeg kan ikke si at jeg kjenner meg helt igjen her. Men jeg kjenner at jeg er sulten. Vet du om et sted hvor det er mat å få?
Jo, Artur Arkeolog visste da det. Han forslo at Skjalg skulle få på seg noen klær for ikke å skremme folk, men Skjalg mente at det ikke var nødvendig.
- Når jeg har greid meg uten klær i flere hundre år, kan jeg vel greie meg i dag også.
Akkurat det gikk bra, men da de kom inn restaurantdøra, ble det et leven av en annen verden. Døra ble for trang for alle de som ville ut og mange sprang ut gjennom vinduene. Til og med de som arbeidet i restauranten forsvant.
- Jaja, sa Skjalg. – Der forsvant maten, men det gjør ikke så mye, for når jeg ser etter, så har jeg vel egentlig ingen mage. Tenner har jeg, men det er ikke mulig for maten å komme ned til magen selv om den hadde vært der nede. Når jeg har greid meg så lenge uten å spise, kan jeg vel klare det noen hundre år til.
Skjalg Skjelett gikk foran Artur Arkeolog gjennom gatene, og det ble en røre uten like. Folk sprang som gale, og biler kjørte inn i hverandre og laget kaos i veien.
- Nå tror jeg det er best at vi finner veien til oldsakssamlingen, foreslo Artur. – Det er nok der du hører hjemme.
- Hva er oldsakssamlingen for et sted?
- Du vil sikkert føle deg hjemme der. Der er all verdens gamle ting fra for lenge siden. Jeg har en plass til deg hvor du kan legge deg ned og hvile.
Og slik ble det. Skjalg Skjelett fikk hedersplassen i samlingen. Mange lurte på hvordan han hadde fått det hullet i hodet. De fleste var sikre på at han var blitt drept i kamp. Skjalg lot dem prate. Han visste at han hadde snublet i en fururot og slått hodet hardt i en stein da han døde.
Ping, pang, pute, så var den historien ute.
Fru Fantasia tok på seg drømmekappen. Med tryllestaven drysset hun litt stjernestøv over sengen til M, og så var hun plutselig borte. Men kan hende kommer hun tilbake en annen kveld?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar