833. Historien om Mai Maigull
- Endelig er det blitt mai måned, sa Mai Maigull da jeg gikk forbi henne i dag. Jeg plukket henne like godt med meg før jeg kom inn til deg, sa fru Fantasia og satte seg ved siden av M.
- Jeg visste ikke at hun så slik ut, svarte M.
- Hvordan trodde du ellers at jeg så ut, spurte Mai.
Stemmen hennes hørtes litt rar ut, for hun snakket med alle blomsterhodene samtidig. Hun snakket i munnen på seg selv hele tiden.
- Jeg vet egentlig ikke, for jeg har ikke tenkt på det, sa M.
- Kanskje du burde tenke deg litt om før du snakker? Du skjønner jeg har det litt travelt når jeg blomstrer. Når mai måned er slutt, må jeg være ferdig med blomstringen. Da kommer det løv på trærne og mange andre planter, og da blir det for mye skygge for meg. Wilfred Hvitveis har skjønt det der med skygge. Før løvsprett legger han ut et hvitt teppe i skogbunnen, men så er det slutt for ham.
- Dessuten er det mange planter som har samlet blomstene sine på en stengel. Tenk bare på Lillian Liljekonvall og Gjems Geitrams.
- Men ingen av dem snakker i munnen på hverandre, sa M. - Når de vil si noe, er det bare en blomst som snakker av gangen, og det er gjerne den blomsten som er øverst.
- Hva de to gjør, får være deres egen sak. Dessuten har jeg blomstene mine samlet ved siden av hverandre, og det er umulig å vite hvem som skal snakke først. Det er noe alle burde forstå.
- Det er en ting jeg lurer på, sa M. – Hvor har du fått den fine gulfargen din fra?
Nå ble det virkelig kaos, for alle blomstene på Mai Maigull hadde sitt å si.
- Det er fra Solfrid Sol når hun sender de gule solstrålene sine ned til meg, sa en blomst.
- Nei, det er det slettes ikke, sa en annen. - Det er fra Mons Måne som er laget av gul ost. Alle kan da se at han er en ekte goudaost med alle hullene sine.
- Gullfargen min kommer av at det er gull i jorda der jeg vokser, sa en tredje. – Det er bare å grave, så kan man se.
- Nå får det være nok, sa den fjerde blomsten. – Jeg forstår godt at dere ikke vil fortelle sannheten. Hver morgen kommer nemlig Hugleik Hund og løfter på benet akkurat der vi vokser. Hadde ikke han tisset akkurat her, ville vi nok sett helt annerledes ut.
- Makan til historier har jeg sjelden hørt, sa den femte. – Jeg tror dere sover for lenge om morgenen og har drømt alt dette. Saken er nemlig at vi har det så travelt med å vokse at det ikke er nok grønnfarge for oss alle sammen. Det er derfor vi er grønngule som alle kan se. Jeg kjenner at jeg nesten går i frø av alt det tullet dere kommer med.
- Nå er jeg vel egentlig like klok, sa M og så opp på feen. - Men jeg vet iallfall hvordan Mai Maigull ser ut.
- Maigil, maigal, maigute, så var den historien ute
Fru Fantasia tok på seg drømmekappen. Med tryllestaven drysset hun litt stjernestøv over sengen til M, og så var hun plutselig borte. Men kan hende kommer hun tilbake en annen kveld?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar