tirsdag 21. desember 2021

1001 godnatthistorier - 874. Historien om Tera Terne

874. Historien om Tera Terne

-          Når ternene ror seg gjennom lufta, er sommeren her, sa fru Fantasia da hun satte seg i fotenden av senga til M.

 

-          Det er ikke mange fugler som flyr like elegant som Tera. Om sommeren holder hun til i nord hvor det er lange og lyse dager. Når høsten nærmer seg drar hun sydover mot Antarktis hvor det er sommer når det er vinter i nord.

-          Jeg har sett Tera Terne fange fisk, sa M. – Ofte står hun stille i luften for så å dykke under vann- Rett som det er, kommer hun opp med småfisk i nebbet.

 

-          Tera Terne er en rødnebbterne og er litt forskjellig fra Marit Makrellterne. Nebbet til Tera er rødt, mens Marits nebb er rødt og svart ytterst. Begge to er flinke til å fly, men Marit liker ikke å reise helt ned mot Sydpolen. De to har også litt forskjellig lyd når de flyr.

-          Sist sommer ble dramatisk for Tera Terna da hun var på Svalbard. Der var det ikke lett å finne gode reirplasser. Da hun omsider fant et sted å legge de to eggene sine, kom Idar Isbjørn tuslende. Det var tydelig at han var sulten, for han gikk og snuste i luften hele tiden. Tera hadde sett da han nærmet seg Longyearbyen på jakt etter mat. Det ble han jaget bort av en flokk med hunder.

-          Idar trodde kanskje at eggene til Tera skulle være lette å finne, men der tok han feil. Det er knapt noen fugler som er så hissige som Tera når det gjelder å beskytte egg og unger. Flere ganger hakket hun nesen til Idar til blods før han fant det klokest å trekke seg tilbake.

-          Noen dager etter kom Fjuk Fjellrev tuslende. Akkurat som Idar Isbjørn trodde han nok at han skulle finne eggene til Tera Terne, men han også måtte gå sin vei med blødende snute.

 

-          Hver sommer treffer Tera på Svante Svalbardrype. Svante kan ikke forstå hvorfor Tera kan finne på å fly den lange veien helt ned mot Sydpolen når det er bra å leve på Svalbard hele året. Riktignok er det mørkt nesten halve året, men Svante har sjelden problemer med å finne mat.

-          Du har jo hvite fjær over hele deg og er hvit akkurat som meg, sier Svante, - så det skulle ikke være vanskelig for deg å gjemme seg i snøen.

 

-          Men hvordan skal jeg greie å fange fisk i svarte natten, spør Tera. – Jeg er nødt til å se når jeg stuper ned i vannet.

-          Hvorfor kan du ikke spise frø og bladknopper slik jeg gjør? Det skulle være nok å dele på for oss to. Svalbard er stort, og det er nok av plass. Det kunne være hyggelig med selskap i lange vinternetter. Jeg er helt sikker på at vi to kunne ha mye å snakke sammen om.

-          Hmm, sa Tera Terne. – Når jeg ser på føttene dine, så har du jo fjær over alt. Jeg ville helt sikkert fryse av meg tærne om jeg skulle være her hele vinteren. Det er nok best at jeg drar, sa hun og tok til vingene.

-          Vi sees til neste år!

Dermed forsvant Tera mot syd.

Nebb, nabb, nute, så var den historien ute.

Fru Fantasia tok på seg drømmekappen. Med tryllestaven drysset hun litt stjernestøv over sengen til M, og så var hun plutselig borte. Men kan hende kommer hun tilbake en annen kveld?

 

Ingen kommentarer: