1001 godnatthistorier - 979. Historien om Simen Skogmus

 

979. Historien om Simen Skogmus

-          Vi har det travelt i kveld, sa fru Fantasia og lot være å sette seg på sengekanten. – Jeg har en avtale med Simen Skogmus.

-          Men blåser det ikke litt mye akkurat nå? Jeg har hørt torden også.

-          Nettopp derfor, sa feen. – Vi har det travelt. Få på deg gummistøvlene, så finner jeg frem en liten porsjon med stjernestøv.

Litt etter stod de ute i mørke skogen. Grantrærne svaiet i vinden. Til og med Gregers Gran stønnet og knirket der han holdt seg fast med røttene sine.

-          Men hvor er Simen Skogmus, spurte M. – Han har sikkert gjemt seg i uværet?

-          Pip, pip, her er jeg, hørtes en liten stemme. – Jeg sitter her like ved Gregers Gran.

 

-          Akkurat nå trenger jeg hjelp. Vegard Vestavind er på vei sammen med Regin Regn, og jeg er engstelig for at musehullet mitt kan bli fylt av vann. Jeg må finne et nytt sted som ligger høyere for at jeg og museungene skal være trygge. Kan dere hjelpe meg?

-          Hvordan skal jeg komme meg inn gjennom det lille hullet der, spurte M.

-          Har du ikke fru Fantasia med deg, da, sa Simen Skogmus. – Jeg kjenner henne. Hun kan ordne opp i alt.

Feen pirket borti M med tryllestaven. Om det var hullet som ble større eller hun som ble mindre, visste ikke M. Hun kunne iallfall gå oppreist gjennom åpningen.

-          Her har du det fint, sa hun. – Moseteppe på gulvet og skjegglav på veggene, men hvor er ungene dine.

-          De er litt lenger inn her. Bare følg etter meg.

Og sannelig! På en seng av den hviteste myrull lå fem lyserøde musunger og sov.

-          Hva gjør vi nå, spurte M.

-          Jeg vet om et gammelt hakkespetthull i Olea Osp. Det er bare det at det er for høyt oppe på stammen til at jeg kan klatre dit. Når vi kommer ut med ungene, er jeg sikker på at fru Fantasia kan hjelpe oss.

-          Er du sikker på at det ikke bor noen i det hullet?

-          Det er lenge siden hakkespettungene fløy ut. Dessuten har jeg en avtale om at jeg kan bruke hullet når høststormene kommer.

Det var ikke lett å få musungene ut, men etter mye strev var alle ute.

-          Hva gjør vi nå, spurte M og så opp mot hullet høyt oppe i Olea Osp.

-          Det ordner jeg, sa feen og trakk frem tryllestaven på nytt.

Plutselig vokste M i rasende fart slik at hun kunne titte inn i hakkespetthullet.

-          Her er det visst ingen som holder til, sa hun.

Deretter bøyde hun seg ned og løftet alle fem ungene opp og la dem forsiktig ned i bunnen av hullet. Det var akkurat i tide før Vegard Vestavind kom med en kraftig regnbyge. M ble kliss våt og begynte å fryse.

-          Takk skal dere ha for hjelpen, pep Simen Skogmus. – Kan jeg stå til tjeneste en annen gang, får du bare si fra.

Dermed forsvant han inn i hullet. Litt etter lå M i sengen med dyna oppunder nesen.

Hjilp, hjalp, hjute, så var den historien ute.

Fru Fantasia tok på seg drømmekappen. Med tryllestaven drysset hun litt stjernestøv over sengen til M, og så var hun plutselig borte. Men kan hende kommer hun tilbake en annen kveld?

 

1001 godnatthistorier - 978. Historien om Siri Sirup

 

978. Historien om Siri Sirup

-          Ingen er søtere enn Siri Sirup, sa fru Fantasia og holdt frem en liten bolle da hun kom inn til M.

 

-          Det er hun som er i sirupssnippene og pepperkakene, er det ikke?

-          Da passer hun på å gjemme seg. Grunnen til det er at det er mange som mener at hun ikke er sunn. Siri Sirup er helt uenig i det. Hvordan kan det ha seg at noe som er godt, er usunt? Tulla Tunge er helt enig med henne. Tulla ville vært svært lei seg om hun var nødt til å spise flere skjeer med Møllers tran hver eneste dag slik som bestemor Tullemor Tunge måtte gjøre.

-          Jeg tror jeg ville blitt lei om jeg var nødt til å spise bare sirup hver eneste dag, sa M. – Men litt er vel greit?

-          Jaaaa, sa Siri Sirup fra bollen. Hun var seig i stemmen.

-          Kan du ikke snakke vanlig, spurte M.

-          Deeet eeeer liiiitt vaaaanskeeeeliiiig, svarte Siri.

-          Kanskje det hjelper om jeg blander deg ut i varmt vann?

-          Kaaaan duuuu gjøøøøreeee deeet?

-          Bare vent et øyeblikk, sa M.

Hun helte en kopp varmt vann i bollen, og nå begynte Siri å snakke normalt.

-          Det var bedre, sa Siri. – Selv om jeg er sirup, er det ikke greit å prate med sirup i stemmen. Jeg lurer på om det er Helga Helseminister som har gjort stemmen min slik fordi hun ikke liker at jeg snakker så mye. Jeg tror det skyldes at jeg er mye søtere og penere enn henne. Hun er rett og slett sur og misunnelig på meg. For lenge siden, før Helga Helseminister sa nei, var det mange som fikk sirup og sukker på brødskiven. Ikke noe gjorde barna blidere enn loff med sirup på. Man blir blid av å spise loff er det mange som mener, men enda blidere om jeg har lagt meg på loffskiven. At det er sunt å være blid, det er jeg sikker på.

-          Jeg gleder meg til det blir jul og tid for å lage pepperkakedeig, sa M. - Noe av det beste jeg vet er pepperkakedeig med masse sirup i.

-          Det skal jeg ordne hvis jeg får være med å lage et stort pepperkakehus, sa Siri Sirup, - men akkurat nå vil jeg gjerne treffe Tea Te. Jeg håper hun er kommet tilbake fra Fru Fisfin på Øvre Singsaker. Tea synes det er greit å være hos henne og de andre fine damene, men ingen av dem bruker verken sukker eller sirup i teen. Tea har hørt at de snakker om linjene sine, men har aldri forstått hva de mener med linjene.

-          Bli med ut på kjøkkenet, så skal jeg se hva vi kan ordne, sa M.

-          Hvis du har noen sirupssnipper fra sist jul, blir jeg veldig glad. Ikke noe er bedre enn sirupssnipper og sirupsøtet te. Bare loff med sirup på er enda bedre.

Sirup, sirap, sirute, så var den historien ute. Fru Fantasia tok på seg drømmekappen. Med tryllestaven drysset hun litt stjernestøv over sengen til M, og så var hun plutselig borte. Men kan hende kommer hun tilbake en annen kveld?

 

1001 godnatthistorier - 977. Historien om Vilja Vitenskapskvinne

 

977. Historien om Vilja Vitenskapskvinne

-          Jeg vet ingen som er så nysgjerrig som Vilja Vitenskapskvinne, sa fru Fantasia og glattet på dyna før hun satte seg ved siden av M. – Når hun finner noe hun lurer på, så graver hun seg ned.

-          Hvordan da? Bruker hun spade til å grave? Det gjør jeg når jeg vil finne ut hva Markus Meitemark driver med nede i jorda.

-          Vilja Vitenskapskvinne liker å gå tur. En dag hun var ute og gikk, støtte hun på en haug som bare lå der helt for seg selv.

 

-          Hvorfor ligger denne haugen akkurat her, spurte Vilja seg selv. Selvsagt kunne hun ikke svare, for det var ingen grunn til at haugen skulle være der.

-          Det vil jeg finne ut av, bestemte Vilja.

-          Det er derfor mange sier at jeg spør og graver når jeg lurer på noe, sa M.

-          Akkurat, svarte feen. – Det neste Vilja gjorde var å spørre Bjørnar Bonde som eide beitemarken om hun kunne grave.

-          Det er fint at du spør, svarte Bjørnar, - og du kan grave så mye du vil. Bare pass på så du ikke graver deg ut ved New Zealand på andre siden av jordkloden. Og en ting til – grav forsiktig, så du ikke forstyrrer haugabonden.

-          Haugabonden? Hvem er det, spurte M.

-          Ingen vet helt sikkert, svarte feen, - men mange tror det er den bonden som eide gården for lenge siden.

-          Åja, sa M.

-          Vilja brydde seg ikke om advarselen fra Bjørnar Bonde. Det burde hun ha gjort, sa feen.

-          Haugabonde! Nei, det tror jeg ikke på, mumlet Vilja for seg selv.

-          Inne i haugen var det mørkt. Dess lenger Vilja grov seg inn, dess mørkere ble det. Da hun hadde holdt på noen timer, ble hun søvnig og satte seg ned for å hvile. Det gikk ikke bedre enn at hun sovnet inne i haugen.

-          Var hun ikke redd, spurte M.

-          Sovnet gjorde hun iallfall, men etterpå var hun ikke sikker på om hun hadde drømt eller om det som hendte var virkelig. Haugabonden kom mot henne, tok henne i hånden og førte henne lenger inn i haugen. Der inne var langbordet dekket med de kosteligste retter. På veggene var det tepper i de vakreste farger. Tallerkener, kniver, gafler og skjeer var laget av det reneste gull. Slik velstand hadde Vilja aldri sett.

-          Hvor kommer alt dette fra, måtte Vilja spørre.

-          Det er gaver jeg har fått fra de som har dyrket jorda over haugen min. Du kan forresten se dem alle sammen der de sitter langsmed bordet.

-          Men hva med den ledige plassen lengst nede der, spurte Vilja.

-          Den har jeg holdt av til Bjørnar Bonde når det er tid for ham å komme til oss her i haugen.

-          Plutselig hørte Vilja et brak, sa feen. – Da hun kom til seg selv, var det rett etter soloppgang. Morgenduggen blinket i alle regnbuens farger i gresset.

-          Så spennende, sa M. – Jeg har også lyst til å grave.

-          Bare husk på å spørre først, avsluttet feen.

Griv, grav, grute, så var den historien ute.

Fru Fantasia tok på seg drømmekappen. Med tryllestaven drysset hun litt stjernestøv over sengen til M, og så var hun plutselig borte. Men kan hende kommer hun tilbake en annen kveld?