957. Historien om Fjinn Fjert
- I kveld skal jeg fortelle om Fjinn Fjert, sa fru Fantasia da hun satte seg ned ved siden av M. – Han ville ikke være med selv, for han er litt sjenert av seg.
- Hvorfor det, spurte M.
- Du kan så si, men slik er det bare. Kan hende skyldes det at han ikke ser så pen ut, eller at han ikke vet å oppføre seg.
- Akkurat det er ikke greit å vite. Det er iallfall et faktum at han aldri blir invitert når fru Fisfin holder kaffeselskap med finere damer på Øvre Singsaker i Trondhjem. Derimot kommer han gjerne en tid etter at det er blitt servert ertesuppe.
- Jeg husker at du snakket om fjertesuppe i historien om Erling Ertesuppe, sa M.
- Fjinn Fjert er ikke begeistret for etternavnet sitt. Han vil helst at folk bruker fornavnet hans.
- Navnet skjemmer ingen, har jeg hørt, svarte M.
- Det er så mange andre fine ord som begynner på fj, synes Fjinn Fjert.
- Det er det sikkert, men hva er det å fortelle om Finn Fjert?
- Jeg tenker du er litt nysgjerrig, sa feen.
- Klart det, svarte M. – Hva er det folk sier: Når du har sagt A, må du si B.
- Fjinn Fjert elsker å fjiske.
- Du mener vel fiske?
- Fjisking er en spesiell måte å fiske på. I enden av snøret har man en fjel. Noen kaller det oterfiske, men Fjinn sier at det fjelfjiske. Når Fjinn drar på fjisking, har han med seg Fjong Fjording. Han pleier nemlig å få mye fjisk når han er på tur, og da er det fint å ha en hest til å bære fangsten.
- Det der høres helt tullete ut, mente M. – Det er da ikke noe som heter fjisk?
- Akkurat det må du spørre Fjinn Fjert om.
- Men han er jo ikke her. Hvordan kan jeg spørre ham da?
- Kanskje han har sneket seg bort til fru Fisfin. Jeg har hørt at hun har besøk av de finere damene på Øvre Singsaker i kveld. Litt stjernestøv gjør susen.
Litt etter banket de på døren hos fru Fisfin. De finere damene pratet slik i munnen på hverandre at det var ingen som hørte bankingen. Fru Fantasia åpnet derfor døren forsiktig, og så gikk de inn.
- Det var det jeg tenkte, sa feen. – Der har vi Fjinn Fjert. Han står der i kroken og vet ikke helt hva han skal gjøre, beskjeden som han er.
- Han tør nok ikke å slippe seg løs, tenker jeg, sa M.
- Vi har nok sett Fjinn, hvisket Sukrid Sukkerskål. – Vi som er laget av sølv har sagt at det er best han holder seg. Hvis ikke kan det hende at vi anløper.
- Men dere står og ligger helt stille på bordet. Hvordan kan dere løpe?
- Jeg sa anløpe. Det betyr at vi får et stygt og svart belegg hvis Fjinn ikke holder seg. Det har skjedd før, og det vet Fjinn. Skal han slippe seg løs, får han gjøre det utendørs.
- Det skal jeg ordne, sa M og åpnet ytterdøren på gløtt slik at Fjinn kunne snike seg ut.
- Endelig kan jeg slappe av, sa Fjinn Fjert. – Takk skal du ha for at jeg kom ut i friluft.
Dermed forsvant han og løste seg opp i luften.
Fjirt, fjart, fjute, så var den historien ute.
Fru Fantasia tok på seg drømmekappen. Med tryllestaven drysset hun litt stjernestøv over sengen til M, og så var hun plutselig borte. Men kan hende kommer hun tilbake en annen kveld?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar