971. Historien om Vanda Vannkoker
- Hvem er det som ramler slik på kjøkkenet, sa M da fru Fantasia kom inn i soverommet. – Holder de på slik, tror jeg ikke jeg får sove.
- Det høres ut som lydene kommer fra gryteskapet. Vi går inn og ser hva det er, sa feen.
Da de kom inn på kjøkkenet, var det helt stille. Like etter startet levenet igjen.
- Det er bare meg, sa Vanda Vannkoker. – Unnskyld meg, men det er mange her inne som ikke har forstått at når det skal kokes vann, er det min jobb.
- Jeg blir så sint at jeg koker over når andre her på kjøkkenet sier at de kan koke vann like godt som jeg. Det er ikke sant. Jeg er laget slik at jeg ikke kan koke over, men akkurat nå i kveld gjorde jeg det. Det er ikke bra for en vannkoker å koke over. Det kan nemlig bli kortslutning av det, og det er farlig.
- Hva er kortslutning, måtte M spørre.
- Det vet jeg ikke, svarte Vanda. – Jeg vet bare at der er farlig. Da kan det hende at jeg ikke virker lenger, og hvem skal koke opp tevannet da?
- Det kan da jeg gjøre, ramlet Kjell Kjele inne i gryteskapet.
- Det kan du ikke, freste Vanda. – Da smaker det nemlig potet eller noe annet du har kokt av tevannet. Hvem vil drikke te som smaker potet eller fårikål? Det vil iallfall ikke Fru Fisfin og de fine damene på Øvre Singsaker. Og ikke noen andre heller, så vidt jeg vet. Det er til og med skrevet en kokebok som heter «Hvordan koke vann». Jeg har ikke lest den selv, for jeg lærte ikke å lese den gangen jeg gikk på vannkokeskolen, men jeg er helt sikker på at Kjell Kjele, om han kan lese, hadde hatt godt av å lese den boken. I stedet driver han og ramler i gryteskapet. Kjell skulle heller begynt i et skramleorkester, mener nå jeg.
Det ble et skikkelig leven inne i gryteskapet av grytelokk som slo mot hverandre. Det gikk så langt at feen måtte åpne dørene og legge grytelokkene i et annet skap.
- Endelig ble det fred å få, sa Vanda. - Nå skal jeg koke opp litt vann slik at vi kan lage oss en kopp med velsmakende te. Det er det bare jeg som kan. Det gjelder nemlig å stoppe kokingen før vannet begynner å boble alt for mye. Jeg har dessuten lært noen knep fra den gangen jeg bodde sammen med Fru Fisfin på Øvre Singsaker. Hun visste hvordan god te skulle lages. Først måtte jeg varme opp tevannet til det nesten kokte. Deretter helte hun vannet fra meg opp i en liten tekanne og lot tebladene ligge der nesten ett minutt. Så helte hun teen over i en tekanne av ekte porselen, og så var det bare å servere teen til de fine damene som møttes til teselskap torsdag formiddag. Tebladene kunne brukes flere ganger, og da ble det en ny smak hver eneste gang.
- Det skal jeg si til pappa når han lager te, sa M.
- Nå tenker jeg det ble stille i gryteskapet, sa Vanda Vannkoker. – Der lærte Kjell Kjele noe nytt, og det var sannelig på tide.
- Da håper jeg dere kan holde fred her i kjøkkenet, avsluttet feen. – Det er sengetid for alle.
Skipp, skapp, skutte, så var den historien ute.
Fru Fantasia tok på seg drømmekappen. Med tryllestaven drysset hun litt stjernestøv over sengen til M, og så var hun plutselig borte. Men kan hende kommer hun tilbake en annen kveld?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar