962. Historien om Sanna Sannhet
- I kveld har jeg med meg Sanna Sannhet, sa fru Fantasia og satte seg på stolen ved siden av senga til M.
- Men hvorfor kan jeg ikke se henne, spurte M og så seg om.
- Det er slik det er med Sanna Sannhet. Hun er ikke lett å få øye på. Folk sier gjerne at «det er så sant som det er sagt», men som regel er det bare sant at det er sagt. Om det er sant det som er sagt, er en helt annen sak.
- Det der hørtes vanskelig ut, svarte M.
- Det er slik det er med sannheten, og det er grunnen til at Sanna ikke liker å vise seg. Alle er opptatt av henne, men ingen vet helt hvordan hun ser ut.
- Ja, det er slik det er, sa Sanna. – Jeg sitter her ved siden av deg, men du kan ikke se meg.
M kvapp og så seg rundt.
- Du er her, men likevel kan jeg ikke se deg?
- Nettopp, sa Sanna Sannhet. – Jeg er så lei av at alle snakker om meg og bruker meg, at jeg er nødt til å gjemme meg. Helst liker jeg å skjule meg i blomster. Når de sender ut liflige dufter, er det jeg som er der. Jeg liker det best slik. Å være en duft av sannhet.
- Det skal jeg tenke på når jeg lukter på blomster, sa M.
- Det bør du gjøre, sa Sanna. – Bare tenk på duften av liljekonvall. Den er der når du snuser den inn, og så er den borte. Likevel kan du kjenne den bare ved å tenke på den. Slik er det med sannheten også.
- Så rart, sa M. – Akkurat nå tenker jeg på syriner og så kjenner jeg hvordan de lukter. Eller heggeblomster.
- Noen blomster har ingen duft, og dem er det ikke så lett å huske. Det er slik det er med sannheten også. Det er derfor jeg gjemmer meg i blomster fylt av godlukt.
- Men hva er det som er sant, spurte M. - Hvordan skal jeg finne ut av det?
- Akkurat det er det vanskelige, og det må du finne ut av selv. Mange ganger er det som var sant i går, usant i dag. Mange mener at det de tror, er sant, mens det egentlig bare er sant at de tror.
- Nå snakker du vanskelig igjen, Sanna. Hvordan skal jeg forstå hva som er sant?
- Tenke deg at sannheten er som en sti som du ikke ser enden av. Stien er smal, og det er lett å miste den, men du vet at den er der. Hvis du følger den stien, er du på vei til å finne sannheten. Du kan spørre andre du møter underveis, og kan hende kan de hjelpe deg. Hvis du blir sliten, kan du stoppe og snuse inn duften av blomster langsmed stien. Det er hva jeg kan hjelpe deg med. Når du våkner i morgen, er det en ny dag, men stien ligger foran deg hele tiden.
- Det der forstår jeg ikke helt, sa M.
- Du vil helt sikkert forstå litt mer i morgen, avsluttet Sanna Sannhet. – God natt til deg, M!
Sannan, sanninn, sannute, så var den historien ute.
Fru Fantasia tok på seg drømmekappen. Med tryllestaven drysset hun litt stjernestøv over sengen til M, og så var hun plutselig borte. Men kan hende kommer hun tilbake en annen kveld?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar