972. Historien om Vårhild Vårflue
- Du har sikkert sett Vårhild Vårflue, sa fru Fantasia og satte seg ned ved siden av M.
- Hvordan ser hun ut, spurte M. – Er hun en helt vanlig flue?
- Det er ikke lett å forklare hvordan hun ser ut. Jeg må nok finne frem et bilde av henne, tror jeg.
- Vårhild har en stor familie og alle er litt forskjellige. Det interessante med Vårhild er at når hun er larve, lever hun i vann. Hun er ikke lett å se i vannet, for hun ligner på en helt vanlig pinne der hun kryper omkring. Du kan finne larvene i småbekker med rent og klart vann, men du må se godt etter. Når larvene ikke rører på seg, er de nesten umulige å få øye på.
- For å gjemme seg for fisk og andre som er ute etter en godbit, samler larvene sammen småstein og annet de måtte finne og lager seg et lite hus. Larvene er ikke så nøye med byggemateriale og kan egentlig lage seg hus av hva som helst. Noen ganger i bekker hvor det er gullkorn og perlemor, hender det at de lager seg de vakreste hus det går an å tenke seg.
- Selv bryr ikke Vårhild seg mye om hva hun bygger huset sitt av. Det viktigste er at hun kan leve trygt der.
- Finn Fisker kjenner Vårhild godt. Vårhild Vårflue og de andre vårfluene klekker nemlig på omtrent samme tid om våren, og da vrimler det av vårfluer. Mange av dem rekker ikke å komme opp til overflaten før fisken spiser dem opp. Finn lager sine egne fiskefluer, og noen av dem ligner på Vårhild. Vårhild husker godt den gangen hun ble klekket. Hun svømte opp fra bunnen til overflaten av vannet og gjorde seg klar til å fly. Da fikk hun plutselig øye på Ørjan Ørret som kom mot henne med åpen munn. Det var et grusomt øyeblikk. Hadde det ikke vært for at Finn Fisker stod klar med fluestangen sin og kastet ut like ved Vårhild, ville det ikke blitt noen godnatthistorie. Nå bet Ørjan på fluen Finn la forsiktig på vannet, og det var slutten for Ørjan. Om Ørjan ble stekt eller kokt til middag, vet jeg ikke, men jeg har hørt at han lå på en tallerken sammen med Per Potet og Petra Persille før han forsvant.
- Det var fint det gikk bra med Vårhild, sa M.
- Ja, hun fikk iallfall lagt alle eggene sine, men så ble hun også borte og ingen så noe mer til henne. Slik er det med de fleste insektene. De kan leve lenge som larver, men så sliter de seg helt ut på å fly hit og dit for å legge eggene sine. Noen av insektene har knapt nok tid til å finne mat.
- Da har de vel ikke tid til å gå på skole heller, spurte M.
- Nei, svarte feen. – Alle insekter vet hva de skal gjøre når de kommer ut av puppene sine. Hvordan de vet det, er vanskelig å forstå, men ingen trenger å fortelle dem noen ting.
- Det skulle vært morsomt å være Vårhild Vårflue, sa M.
- Jeg tror du skal være glad du er den du er, sa feen og trakk dynen helt oppunder haken til M.
Fluinne, fluate, fluute, så var den historien ute.
Fru Fantasia tok på seg drømmekappen. Med tryllestaven drysset hun litt stjernestøv over sengen til M, og så var hun plutselig borte. Men kan hende kommer hun tilbake en annen kveld?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar