967. Historien om Helge Helsetrøye
- I kveld har jeg med meg Helge Helsetrøye, sa fru Fantasia og satte seg ved siden av M.
- Javel, sa M. – Jeg tror jeg har hørt om ham. Det er han som har helse i hvert hull, er det ikke?
- Det kan nok stemme, svarte Helge Helsetrøye. – Mange sier akkurat det. Selv er jeg mer opptatt av å komme med i en av de siste godnatthistoriene. Jeg tenkte at nå var hundre og ett ute for meg da jeg ikke var kommet med når fru Fantasia hadde fortalt hundre historier. Det var på tide at det var min tur nå.
- Hva har du å fortelle, spurte M.
- Du vet det kan hende ikke, men vet du hvem som var med da Mount Everest ble klatret opp på for første gang i 1953?
- Det var vel ikke deg?
- Det var nettopp jeg som stod på toppen den gangen sammen med Edmund Hillary og Tenzing Norgay. Jeg har ingen anelse om hvorfor det ikke har kommet mer frem. Grunnen til at alle de andre som hadde prøvd før hadde mislyktes, var at jeg ikke var med. Hvorfor det ikke er skrevet om akkurat det i historiebøkene, er mer enn jeg kan forstå. Men så er jeg bare en helt vanlig helsetrøye og skjønner ikke så mye.
- Det har jeg aldri hørt om, sa M.
- Det er slik verden er, svarte Helge Helsetrøye. – Berømmelsen kommer ofte til dem som ikke fortjener det. Du har nok hørt om Roald Amundsen, han som var først til Sydpolen og slo opp teltet sitt der?
- Jo, svarte M.
- Det ingen vet, er at det var hundene til sydpolekspedisjonen som gjorde arbeidet og kom frem først. Det var de som skulle blitt berømte. Uten hundene ville det ikke gått så bra. Men verden er ikke rettferdig; det er det mange som sier. Så mange historier å fortelle, men nesten ingen blir fortalt. Jeg har tenkt mye på det når jeg har ligget i klesskapet sammen med alle de andre klærne. Du vet det sikkert ikke, men vi har mye å snakke om der inne. Klær har det vært til nesten alle tider, og du aner ikke hvor mye vi har hørt om hva andre har opplevd. Vi klær har vært med på så godt som alt som har skjedd i verden. Selv var jeg jo med til Mount Everest, verdens høyeste fjell.
- Var det kaldt der oppe, spurte M.
- Det skal jeg si det var. Kaldere vind har jeg aldri vært ute for. Bratt var det også. Hadde det ikke vært for at hullene mine ikke veier noen ting, tror jeg ikke det hadde gått å komme til topps. Heldigvis gikk det bra og alle sammen kom velberget ned igjen. Det var et slit, og jeg ble ikke vasket på flere uker. Derfor var jeg glad da jeg kom ned, ble vasket og hengt til tørk.
- Og nå ligger du blant klærne mine, sa M. – Jeg skal huske på deg og bruke deg til vinteren om du har lyst til å komme ut av og til.
- Takk for det, svarte Helge Helsetrøye. – Det kunne vært hyggelig av og til, men det går greit i klesskapet også.
Hels, huls, hute, så var den historien ute
Fru Fantasia tok på seg drømmekappen. Med tryllestaven drysset hun litt stjernestøv over sengen til M, og så var hun plutselig borte. Men kan hende kommer hun tilbake en annen kveld?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar